Hjemmeværende vs Arbeidstaker

[Lise]

Er det flaut, og lite sosialt akspetert å svare "Hjemmeværende" / "Husmor" på spørsmål om arbeidsforhold ?

Rangeres man som menneske etter hva slags yrkestittel man innehar ?

Får man satt en usynlig Verdilapp på seg etter hva slags tittel man kan sette foran navnet sitt ?

Hvordan er det med oss som er hjemme fordi vi er syke, betraktes det som latskap eller er det "godkjent" blant de som er i arbeid å være hjemme?

Når du treffer på folk som spør "å hva jobber du med da" - svarer du med flau bismak at "vel jeg er hjemmeværende, fordi jeg er syk" - eller synes du det er ok å bare svare at jeg er hjemme pga sykdom.

Betraktes dagens husmødre, frivillige hjemmeværende som late av de som er utearbeidene?

Betraktes de som er trygdet som late?

[pippi69]

Jeg tror(men vet det ikke sikkert),at veldig mange tror vi som er sjuke er late. At vi overdriver osv. At det er alt for enkelt å få uføretrygd her i landet,og at det er bare å syte så kaster nav pengene etter oss.
Jeg tror faktisk dette kan komme av den gamle hodningen av at er man sjuk skal man ligge hjemme i senga si. Jeg f.eks ser sunn og frisk ut,og når folk møter meg på butikken er det på gode dager. Kanskje jeg til og med sprudler selv om jeg er sjuk(gud forby). Det kan nok være vanskelig for de som er frisk å fatte hvordan det er å ha en kronisk sjukdom. Så er det jo endel kroniske sjukdommer som er rimelig stigmatisert. Som f.eks fibromyalgi,det er liksom ingen "skikkelig" sykdom. Og mange tror den er kun psykisk utløst.



Alenemødre er en annen stigmatisert gruppe. De fikk jo kun fikk barn for å få sin egen leilighet,masse bidragspenger osv osv osv. Personlig har jeg ennå til gode å treffe noen som har blitt rik av å leve på barnebidrag og overgangsstønad. Men veldig mange jeg har snakket med kjenner drøssvis av rike kvinner som gasser seg på bidrag,og far som betaler bidrag lever på en liten hybel på 15 kvadrat å har ikke penger til mat (jeg har ennå tilgode å treffe den faren som er fattig pga bidrag også).
Disse kvinnene som får så høye bidrag,har selvsagt også fått gratis leiligheter,og får usedvanlig mye i overgangstønad. Iallefall 5-6 ganger så mye som jeg noen gang fikk. Dessuten betaler sosialen feriene deres ol luksus.

Tredje stigmatiserte gruppe er asylsøkere,de får virkelig alt de ber om.Og ikke bare det de får alt før de har bedt om det.

Jeg skulle virkelig ønske at folk giddet å sette seg litt inn i saker og ting før de gjorde seg opp en mening. Da ville frp mista jævli mye stemmer som de får pga gamle fordommer som ikke stemmer med virkeligheten og folks redsel for det ukjente.

[Tove]

Føler faktisk litt det samme når jeg sier jeg "bare" jobbe 60%, jeg som jo har store unger. Det er liksom litt mer akseptert når en har unger under skolealder. Men DA jobbet jo jeg fullt, når Thomas og Daniel var liten. Med Daniel i barnehage og Thomas på SFO, for et stress...Nå føler jeg rett og slett ikke at rygg eller armer klarer en full jobb, i alle fall ikke der jeg nå jobber. Så da er det vel bedre å jobbe deltid å slippe å være sykemeldt.

[aalisa]

Må bare ærlig inrømme at jeg følte meg som en "skulker" nå når jeg har vært oppegående og SM i 1,5 uke. Så det er nok mange gamle holdninger som sitter igjen i oss mennesker.

[Klara]

Hmmm du stiller mange spørsmål, som går i hverandre, men som likevel er veldig forskjellige situasjoner.

Rangeres man som menneske etter hvilken yrkestittel man har?
- Vel jeg tror noen gjør det, men at langt fra alle gjør det. Noen er opptatt av status og karriære og vil nok legge yrkestittel til grunn for de automatiske tankene de gjør seg om et menneske. Mens andre igjen kanskje er bittelitt mer opptatt av å se mennesket i seg selv.

Hvordan er det med oss som er hjemme fordi vi er syke, betraktes det som latskap eller er det "godkjent" blant de som er i arbeid å være hjemme?

Betraktes de som er trygdet som late?

- Samme svar som forrige, jeg tror noen gjør det. Ut fra det faktum at de ikke har kunnskap om hvordan det er for noen som faktisk er så syk at de ikke greier å jobbe.


Er det flaut, og lite sosialt akspetert å svare "Hjemmeværende" / "Husmor" på spørsmål om arbeidsforhold?
- Det tror jeg kommer an på den som svarer, like mye som det kommer an på den som spør.

Betraktes dagens husmødre, frivillige hjemmeværende som late av de som er utearbeidene?
- Jeg tror at de som evt har fordommer mot hjemmeARBEIDENE kvinner, ikke ser på de som late. Men, jeg har inntrykk av at mange har en tendens til å se på hjemmearbeidende kvinner som litt "enkle".

Jeg synes det blir for unyansert å skulle svare ut fra hva arbeidende tenker, det er jo en like variert gruppe mennesker som mennesker som av en eller annen grunn ikke er i arbeid.

En av mine store kjepphester er forresten ikke vurderingen av hvorvidt noen er late eller ikke fordi de ikke er i arbeid. Men, tanken på hvor eksluderende arbeidslivet er, og hvordan denne eksluderingen øker så snart det er dårligere tider. Jeg ønsker meg et arbeidsliv som har mye større plass til alle, både til de som kan jobbe mye og jevnt og til de som av forskjellige grunner har begrensninger i forhold til hva, hvor mye og når de kan yte.

[Tone]

Er det flaut, og lite sosialt akspetert å svare "Hjemmeværende" / "Husmor" på spørsmål om arbeidsforhold ?

Synes ikke at det er flaut å svare hjemmeværende fordi jeg er trygdet,-men jeg ser jo godt "du som er SÅ ung" blikket... Det "værste" er å være hjemmeværende og i tillegg benytte meg av Sfo... ;)

Hvordan er det med oss som er hjemme fordi vi er syke, betraktes det som latskap eller er det "godkjent" blant de som er i arbeid å være hjemme?

Når du treffer på folk som spør "å hva jobber du med da" - svarer du med flau bismak at "vel jeg er hjemmeværende, fordi jeg er syk" - eller synes du det er ok å bare svare at jeg er hjemme pga sykdom.

Betraktes dagens husmødre, frivillige hjemmeværende som late av de som er utearbeidene?


Betraktes de som er trygdet som late?

Godt mulig at mange tenker at jeg er lat men få tørr å si noe
Det var ikke enkelt å svare at jeg er trygdet/ufør når jeg fikk spørsmålet om hva jeg gjør (i begynnelsen) og det er egentlig ikke "kult" når man skal fylle ut et eller annet skjema og skrive "pensjonist" under yrke...men det er jo det som er realiteten.
Spørs litt hvem jeg snakker med, men jeg kan godt si at stillingen min er 100% mamma som har fått litt ekstra i ryggsekken min som igjen gjør at jeg ikke fungerer i arbeidslivet og ble trygdet...

Det er ikke moro å få spørsmål om jeg har blitt frisk igjen fordi at jeg har en god dag/periode og kanskje kan gå uten krykke(r) Og når jeg da gjør det feks etter at jeg var på ferie, vet jeg (fordi jeg hører igjen hva som blir sakt) at noen som ikke skjønner ,mener at jeg overhode ikke skulle fått innvilget trygd siden jeg bare spiller skuespill og får dytta ræva full av penger til sydenturer, hjelpemidler osv. DA er det vanskelig å glede seg over at en 14 dagers tur UTEN støtte fra noe som helst hjelper meg så mye som det faktisk gjør...
DA,-når folk sier & tenker slik, tror jeg faktisk at litt er misunnelse og veldig masse uvitenhet.
De som greier p lure seg til penger er gode,-og jeg har til gode å kunne kalle meg rik eller ha ræva full av penger ;) Og kunne jeg valgt ville jeg mye heller jobbet og kunne vært til nytte mere enn bare å være hjemme for gutta...


Dette ble visst mye om meg, men jeg tror faktisk at det er flere enn meg som får endel av det samme, fordi man ikke har en sykdom som synes godt og ikke har et stempel i panna!

[aalisa]

Dette ble visst mye om meg, men jeg tror faktisk at det er flere enn meg som får endel av det samme, fordi man ikke har en sykdom som synes godt og ikke har et stempel i panna!

Akkurat det tror jeg stemmer - desverre!!! Man skal liksom se ut som om man er segne ferdig til enhver tid, for å virke troverdig liksom. Men det er nok vanskelig for en god del folk som nesten aldri har vært syke, eller er sengeliggende (influensa) hvis de er det.. Å forstå hverdagen til en kronisk syk/ufør.
Å det vet jeg utifra hvordan folk snakker....

[Klara]

Det jeg tror er vanskelig for mange å forstå - er at det er nettopp fordi man ikke jobber at man greier å fungere som menneske. Det er jo faktisk slik for noen at de er "frisk" fordi de faktisk har mulighet til å ikke jobbe, men ville ha blitt syke ( i form av ikke fungerende) hvis de hadde måtte kombinere jobb og liv.

[aalisa]

Kjenner jo til meg selv.. som syns det er tøvete å gå hjemme å henge, å føle meg bra, nå som jeg har begynnt behandling. Selv om jeg vet at det blir værre av å være på jobb.... Men det er nok holdningene som sitter dypt prenta inne.
Føltes veldig greit å ikke ha hatt en eneste sykefraværsdag til nå dette barnehageåret. Protesterte faktisk da legen sykemeldte meg helt. (Men det ble litt rovdrift på ryggen da.) Så nå får vi se til uka da, skal være SM de to behandlingsdagene.
Det hjelper jo på å ha en sjef nå, som insisterer på at man skal ta vare på helsa sin. DET er ikke akkurat hverdagskost!!

[pippi69]

For å si det sånn aalisa,du har ikke noe igjen av å presse en syk kropp til å jobbe. Annet enn en ødelagt kropp. Jeg kaller det dumskap å presse seg slik.

Man bare gjør fordommer sterkere ved å sitte å være enige med folk som snakker *mainnskit* om de som er syke. Og man forsterker fordommer når man presser seg selv til å jobbe som syk.

(nå mente jeg ikke at aalise sitter å er enige med dem som baksnakker de som er syke)

[aalisa]

Tok det ikke sånn heller.
Jeg beskriver vel heller hva en ganske innprenta holding i samfunnet gjør med de fleste av oss
.
Men det finnes jo også de som opplever det andre veien da. Med at de får beskjed om at de er for syke til å jobbe, og de selv vil jobbe!!!

Er ikke bare bare å føle seg verdsatt bestandig.

[pippi69]

Tok det ikke sånn heller.
Jeg beskriver vel heller hva en ganske innprenta holding i samfunnet gjør med de fleste av oss
.
Men det finnes jo også de som opplever det andre veien da. Med at de får beskjed om at de er for syke til å jobbe, og de selv vil jobbe!!!

Er ikke bare bare å føle seg verdsatt bestandig.

Tror faktisk at 99% av de som er for syk til å jobbe faktisk ønsker de var friske å kunne jobbe. Så det er ikke en uvanlig holdning.

Jeg ble tilslutt sykemeldt fordi jeg ikke lengre kunne gå hjem fra jobb å så legge meg til å sove til kl 7 neste dag. Jeg måtte rett og slett sykemelde meg for å kunne ta meg av sønnen min. Jeg greier ikke begge deler.

Resultatet er jo at jeg har ett liv nå,kan besøke folk,gå turer,kose meg med Prinsen,ha en kjæreste osv Da jeg jobbet var det kun søvn og jobb. Som Kari skrev tidligere,mange fatter ikke at det er livet uten jobb som gjør at en faktisk har ett liv.

[merete g]

Æ skit i hva folk mener og syns og tror, jeg klarte ikke og være dobbeltarbeidene, forsøkte å gå tilbake til arbeidslivet da elstemann på 21 år, derfor valgte jeg å være hjemmeværende da nr 2 kom, har ikke noen av min slekt her, som kunne hjelpe meg, gubben har lite av sinne her også, å han jobbet mye borte. Noen måtte jo ta seg av ungene. Idag slit jeg med vond rygg og vond fot, må krype ny og ne ;) tror nok mange har den tanken ja,desverre.

[merete g]

Æ skit i hva folk mener og syns og tror, jeg klarte ikke og være dobbeltarbeidene, forsøkte å gå tilbake til arbeidslivet da elstemann på 21 år var 3år ,skal det stå, derfor valgte jeg å være hjemmeværende da nr 2 kom, har ikke noen av min slekt her, som kunne hjelpe meg, gubben har lite av sinne her også, å han jobbet mye borte. Noen måtte jo ta seg av ungene. Idag slit jeg med vond rygg og vond fot, må krype ny og ne ;) tror nok mange har den tanken ja,desverre.

Sån nå ble det bedre :)

[Klara]

Men, er det mer legitimt å være hjemmeværende fordi man er ufør? Og dermed slik at det er "mindre verdt" å være hjemmearbeidende fordi man har valgt det?