17 år og førstegangsfødende
Den 9. oktober 2001 kl 12.26 kom lille Emilie til verden. Jeg var 17 år og førstegangsfødende. Klokka var rundt 23.30 da jeg våkna av at jeg hadde veldig vondt i ryggen, jeg skjønte ikke hva det var og la meg til å sove igjen, men det varte ikke så lenge. En time senere våkna jeg igjen og hadde enda mer vondt, jeg vekket samboeren min og sa at jeg hadde veer. Vi gjorde det vi hadde lært på kurs og tok tiden mellom hver rie. Det var ca 7 minutters mellomrom.
Jeg stod opp kledde på meg og gikk litt, men når klokka var 02.00 ringte jeg sykehuset, da fikk jeg beskjed at jeg kunne komme når jeg ville. Kl 03.00 kom vi på sjukehuset, fikk en fødestue med rosa vegger, husker jeg. Det var bare 3 cm åpning og tiden gikk sakte.
Jeg gikk rundt og rundt og tenkte på at jeg snart skulle bli mor, riene ble verre og verre, men alt stod stille. Vannet gikk ikke og ikke ble det noe større åpning. Vi måtte bare være tålmodig.
Når klokka var rundt 08.00 fant jeg ut at jeg skulle ta meg et bad, men det kunne jeg bare gi opp, det var vondt og jeg måtte opp og gå,gå og gå. Samboeren min var veldig flink han strøk meg på ryggen og var skikkelig oppmuntrende når han snakket om barnet vi ventet på.
Kl 10.00 ville ikke jordmoren vente mer, det var 6 cm åpning og hun tok fostervannet. Det var ekkelt, jeg ble kvalm og måtte kaste opp, men det hjalp. Riene ble sterkere og sterkere og jeg ble mer og mer sliten. Prøvde lystgass, men det hjalp ikke.
Kl 11.40 fikk jeg pressrier, det merket ikke jeg, men samboeren min så at jeg presset sånn. Jordmoren ble hentet - og, joda - full åpning og det var bare og presse. Jeg hadde ikke mer energi til og presse, men etter lang tid med pressing og pause - og så pressing igjen, kom endelig prinsessen vår til verden - det var det største jeg har opplevd!
Jeg hadde en lett fødsel. Det er ikke noe negativt og si om det. Jeg kan gjerne gjøre det flere ganger.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| Neste > |
|---|
