Rudis andrefødte heter Simen
Med Simen var alt annerledes enn min første fødsel. Slimproppen gikk og riene startet rett etter dette kl 06 om morgenen den 20.11.02
Jeg sto opp og sa at mannen min kunne sove videre, men han måtte ringe jobben og si at han ikke kom på kveldsskiftet. Han fikk ikke sove og jeg gikk i dusjen. Etter en stund kom han ned og da hang jeg over karet. ”Jeg tror det er på tide og dra inn, sa mannen min.” ” Nei, sa jeg. Det er ikke vondt nok, må nok vente litt.” Han ordnet barnevakt for Stine. Riene fortsatte og da barnevakten kom lå jeg og krøp i sofaen……
”Nå må du reise inn, sa barnevakten” og vi gjorde oss klar og satte oss i bilen.
Mannen min var litt nervøs og vi tok en annen vei enn motorveien for det var morgenrush. Det var ikke jeg så glad for, for veien var fullt av humper og det gikk ikke akkurat fort…. Mannen min konsentrerte seg, mens jeg kjeftet og smellte. Han fant ut at det var best å tie stille å kjøre.
Da vi kom til bomringen sa jeg til mannen min: "Nå må du kjøre kjempefort etter bomringen, for nå sitter jeg på hodet". ”Jeg gir vel F### i bomringen!!”, sa han og han tråkket på gassen og var oppi 140 km i timen. (Han ble vettskremt)
Når vi nådde frem til SIR kl 0755, parkerte han utenfor og fulgte meg opp. Jeg hang på alle lyktestolper og da vi endelig kom opp og henvendte oss i luken på føden hang jeg over en vask.
”Du kan bare komme inn på en fødestue med en gang”, sa jordmor ”Skal jeg ikke undersøkes på et undersøkelsesrom først?” Spurte jeg. ”Nei, du er kommet så langt at det tar vi der inne, fødselen din er i gang.”
Jeg hadde 9 cm åpning og de regnet med at ungen kom med vannet. Så jeg ble lagt i en seng og måtte bare vente… Vi fikk plassert en barnepleier hos oss og jordmor kom inn ofte.
Riene kom med jevne mellomrom og de var kraftige. Mannen min masserte og gjorde så godt han kunne. Han var så nervøs og vitset derfor med barnepleier og jordmor. De var litt bekymret for de fant ikke hjertelyden, jeg sa ingenting, men merket mannen min ble redd, overjordmor kom inn og der fant de den. Jeg måtte bare snu meg litt. Vi hørte på sterke flotte hjerteslag.
Jeg fikk tildelt lystgass og oksygen etter min egen ordre og når kl var 08.00 gikk vannet og da sa mannen min: ”Vi må ringe en rørlegger!!”. Jeg brast i latter og barnepleier og jordmor ble helt forvirret. De hev håndklær på gulvet. Det var utrolig mye vann, heldigvis hadde de støvler. Jeg fikk pressrier rett etterpå. Ikke press, sa de. - ”Jo jeg mååååå!!!!!” Og det gjorde jeg. En pressri kom, og rett etterpå kom nr 2 - og da kom Simen også!!!!
Jeg kjente han kom med en voldsom fart, og de ”glapp” han. Han stoppet i navlestrengen fortalte mannen min meg senere. Simen var ute kl 0905 og var et velskapt lykketroll. Barnepleieren holdt på og gå fra konseptet og etter en herlig kosestund og småpatting av brystet lånte hun han og sprang ut i gangen og viste han fram til kollegaene. ”Å, se på dette lykketrollet”, sa hun.
Svein mente denne fødselen var bedre for jeg hadde ikke så vondt og i ettertid er jeg i grunn enig, det er utrolig hvilken kraft jeg har i stemmen min tenker jeg nå, synes jeg hørtes ut som en bjørn når jeg presset han ut.
Simen veide 3630g og han var 50 cm. lang
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
