Født med navlestrengen rundt halsen
Jeg våknet tidlig om morgenen på termindatoen, og mannen min bestemte seg for å ta fri denne dagen. En time etterpå kjente jeg det var noe som rant ut av meg, det var slimproppen. Riene startet rett etter dette. Det varte og rakk og det var ca 10-15 min mellom de, og så var det opphold 30 min. Vi fant ut at vi skulle ta turen innom jordmor for å få en vurdering. Hun sa det kunne gå opp til 1 uke før det skjedde noe. Så vi reiste skuffet hjem igjen.
Likevel ga jeg meg ikke, så vi reiste innom et apotek og jeg kjøpte et miniklyks. Riene fortsatte hele dagen og når kl. var 21 bestemte jeg meg for å prøve….. Det var ikke vellykket.
Prøvde og sove men det nyttet ikke riene var der fortsatt, men jeg ba mannen min om å legge seg for han måtte jo være opplagt om ikke jeg var det. Slumret litt i stua og kl 0600 hang jeg over vedovnen og ropte på mannen min. Da ringte vi sykehuset og vi ringte venninnen min som skulle være med fordi mannen min var litt nervøs….
Kl 0715 kom vi inn på undersøkelsesrommet og fikk klyster og inn på doen måtte jeg jo, da jeg reiste meg kjente jeg at jeg måtte sette meg igjen og da sa det bare plask!!!!! Hva skjedde? Hørte jeg venninnen sa, drukna du? Tror vannet gikk ring på jordmor.
Det var det og etterpå fikk vi tildelt et flott føderom og jordmor mente at badekaret var ypperlig for meg. Riene var jevne og vi startet et veddemål om at babyen ville komme før vaktskiftet for det var meget bra framgang.
Gikk i karet men det var ikke noe godt, kaldt var det og riene stoppet opp og jeg kom opp igjen. Har du ikke vondt spurte venninna mi, ikke ennå svarte jeg. Riene fortsatte men det var ikke noe driv i de. Vi koste oss med Se & hør og vitset litt da det plutselig skjedde, jeg hadde rier i ett sett men det var fortsatt ingen driv i de.
Da kl var 13.30 bestilte jordmor drypp og epidural hun mente det var best og vondt som jeg hadde det nektet ikke, Mannen min var litt bekymret og sto klar med lystgassen, men jeg ville vente til det var enda vondere….
Og vondt ble det. Ventingen gikk og anestesilegen kom ikke. Jordmor ble bekymret og jeg måtte legge meg ned jeg ville helst gå, men hjerterytmen til Stine var ikke bra. Jeg sugde lystgass som en gal og holdt på og le meg i hjel. Men skrek med en gang den sluttet å virke, så det endte med misbruk.
Kl 1645 kom legen, og jeg måtte sitte helt i ro og det var ikke lett. Han ble hissig og mannen min og venninnen min gikk ut og felte en tåre. En ting kan jeg si, det er ikke lett å sitte i ro når du har en hel laaang ri etterhverandre!!!! Han fikk nå endelig satt den og det virket!!!!
Når mannen min og venninnen min kom inn igjen sto jeg og klemte i meg 6 brødskiver. Da kom jordmor inn og lurte på om jeg kjente noe mellom bena? Nei jeg kjenner ingenting jeg , tror du må legge deg ned fort for nå skjer det noe. Ruslerunden virket visst godt!!!! Press, sa de - og jeg presset Mannen min og venninnen min lo og fabulerte om teskjekjerringa for jeg lignet visst. Jeg kjente visst ingenting.
SÃ¥ kom hun endelig prinsessa, som skal hete Stine - Â med navlestrengen rundt halsen, men velskapt og frisk!!! Kl 17.25 - 2965g og 49 cm lang!
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
