Fødsel med epidural
07.05.2002: Jeg begynte å kjenne noen vonde smerter i magen ca. klokken 02.00. Det kjentes litt anderledes ut enn de smertene jeg følte med å være veldig tissetrengt og de kom igjen og igjen. På morgenen kjente jeg det igjen og jeg hadde en anelse om det kunne være begynnende rier, men jeg visste jo ikke hvordan det skulle kjennes ut.
Jeg slo opp på nettet på rier og kynnere og leste jo at rier kom regelmessig. Jeg sendte mail til mannen min på jobb om hva jeg kjente. Han ringte meg med en gang, men konkluderte med at det sikkert var kynnere. Dette trodde jeg hele dagen da smertene ikke kom så veldig ofte og ikke var uutholdelige vonde. På kvelden ble smertene vondere og kl.02.00 ringte vi sykehuset. De sa det kunne være falske rier da terminen min ikke var før 13 dager ellerat det var begynnende rier. Jeg skulle ta et varmt bad og prøve å sove. Jeg gjorde det, men det var umulig å sove da riene kom hvert 7-15 minutt hele natta.
På morgenen i 08.00 tiden ringte vi igjen da riene kom mellom 6-7 min. Vi fikk beskjed om å spise en god frokost og komme når det var 5min. mellom riene. Etter frokosten var det 5 min. mellom riene og vi kjørte de 5 min. det tar til sykehuset fra huset vårt.
Jeg kom inn i et rom der sykesøsteren målte styrken og hyppigheten på riene mine og hun sa de var ekte og at det ville bli barn i løpet av dagen. Jeg fikk klyster og vi ble vist inn på fødestuen. Her ble vi mye overlatt til oss selv og det syntes vi var litt rart da dette var vår første fødsel.
Jeg gikk mye med prekestolen mens mannen min masserte ryggen min med olje under hver rie. Jeg syntes det var ekstremt vondt og riene ble bare verre og verre. Etter et par timer spurte jeg om jeg kunne få epidural, men sykesøsteren mente jeg burde prøve badekaret først. Det gjorde jeg, men riene stoppet nesten opp og de som kom var like vonde så jeg stod opp igjen med prekestolen. Jeg sa jeg ville ha epiduralen nå og sykesøsteren sa jeg skulle få den når hun andre sykesøsteren kom for hun skulle gå av vakten sin snart.
Jeg var veldig utslitt og jeg la meg ned i sengen. Riene ble mer og mer uutholdelige. Da hun andre sykesøsteren kom lærte hun meg å puste med riene og det hjalp litt. Anestesilegen kom etterhvert og da var riene på sitt verste. Da epiduralen begynte å virke var det som å komme til himmelen. Jeg kjente ikke de forferdelig vonde riene lengre selv om jeg så på måleapperatet at jeg hadde rier med høy styrke. Mannen min matet meg med kompe og sjokolademousse og jeg fikk slappet av helt til utpressingen.
Her kom den vondeste tiden av hele fødselen. Jeg presset og presset. Tilslutt kom toppen av hodet ut, men det spratt inn igjen da rien sluttet. Dette skjedde ganske mange ganger helt til hodet stod fast mellom bena mine. Det var ekstremt vondt og jeg skrek at jeg aldri skal føde igjen. Heldigvis etter et par rier og etter å ha tilbrakt 12 timer på fødestua kom hele ungen ut. Gutten vår Markus ble lagt rett på magen min og det var et så vakkert øyeblikk at gledestårene rant.
I ettertid har jeg fått vite at jeg kunne ha fått epiduralen tre timer tidligere og det ville jeg gjerne ha hatt. Hvis det blir noen neste gang skal jeg ihvertfall kreve epidural med en gang hvis det blir anledning for det.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
