Tvillingfødselen til Mette
Det var det blitt fredag 9.mars 2001 og jeg var 38 uker og 4 dager. Ørnulf var på butikken for å handle til helgen. Jeg drev på kjøkkenet da jeg kjente at vannet gikk "trodde" jeg, og de hadde sagt at det var veldig ofte tvillingfødsel startet med vannavgang.
Klokken var rundt 18.15. Jeg var litt usikker på om det virkelig var vannet som hadde gått, men for å være på den sikre siden tok jeg kontakt med Kongsberg sykehus. De sa jeg skulle vente å se om det kom mer….og ta med et bind og kom opp for å sjekke. Jeg måtte jo vente til Ørnulf kom hjem
Ringte familien min og fortalte at nå var det noe på gang, så vi måtte ha barnepike til Andreas, men det var ikke noe problem. Mamma hadde ringt broren min og fortalt hva som hadde skjedd og sagt at jeg var alene og "vips" så var onkel Frode til stede, før Ørnulf hadde kommet hjem! Da var Andreas i trygge hender å vi kunne reise til sykehuset for det var kommet mer fostervann.
Da vi kom opp til sykehuset ble det konstatert at det var vannet som var gått. Jordmora ringte BSS siden det var der jeg skulle føde. Tok en CTG, for å se om barna hadde det bra. Jjeg hadde ikke vonde rier, men begynte nok å kjenne litt "murring" i magen. Måtte hjem en liten tur, og fikk tillatelse til det.
Reiste hjemmefra ca kl 20.00 - Drammen neste stopp! Vi var spente begge to, og alle som ventet hjemme. Jeg hadde en rar følelse - nå vet jeg litt hva jeg går til - hadde prøvd det før og da var det bare en og "hjelp" nå var det to! Jeg gruet meg……det tror jeg Ørnulf gjorde også….
Ble litt vondere i bilen nedover, vi kjørte selv. Jeg spurte Ørnulf:" Når tror du vi har to barn?" Klokka 01.00 var svaret. - "Nei" i morra tidlig sier jeg ikke fullt så optimistisk!
Vi var på BSS ca kl 20.30 og vondere var riene begynt å bli, men ikke så vonde som jeg visste det kom til å bli. Derfor klaget jeg ikke enda. Vi ble tatt imot av en jordmor og en barnepleier, de synes ikke det så ut som om jeg skulle føde.
Først inn på forberedelsesrom, så skulle det komme noen og undersøke meg, nå gjorde det mer vondt - jeg hadde problemer med å ligge stille. De snakket sammen og lurte på om jeg måtte rett inn på fødestua fordi det kom til å gå raskt.
Og slik ble det, jeg kom rett inn på fødestua. Alt skjedde veldig raskt . Jeg hadde 3-4 cm. åpning da jeg ble undersøkt første gang. Det ble også tatt ultralyd for å se etter hvordan barna lå i magen min, de lå som forventet tvilling 1 i hodeleie og tvilling 2 i sete leie. Det ble da sagt ifra til anestesilege at det var klart for epidural. De sa også fra til barnelege at det var en tvillingfødsel på gang. Jeg ble lagt med fosterlydmåler på tvilling 1 og på tvilling 2 for å kunne følge med begge barna under fødselen om de hadde det bra.
Anestesilegen kom og gav meg epidural og han var kjempegrei, han "jobbet" mellom riene mine for det er viktig å være rolig når han stikker inn i ryggraden. Gledet meg til at den skulle begynne å virke for nå var riene harde og vonde! Men, det er vel slik det skulle være. De satte også opp drypp med riestimulerende middel, fordi de ofte ble svakere p.g.a epiduralen.
Klokka gikk og jeg hadde åpning raskt og da var det bare å begynne å trykke- jeg hadde også trykketrang. Tvilling nummer 1 som lå i hodeleie var grei og det var en jordmor som tok i mot han klokken 23.33. Det var en helt normal fødsel og det var ingen komplikasjoner hos barnet. De bare sugde han litt og det var en stor gutt fortalte de meg og han skrek med det samme. Det var godt å høre…. Jeg fikk ha han hos meg en stund, jeg orket ikke tenke på at det var en til som skulle ut!
De "svermet" rundt meg og jeg hørte fosterlyden til tvilling 2, de drev på med magen og tok ultralyd for å se hvordan tvilling 2 lå etter at han fikk bedre plass der inne. Etter det de trodde hadde han vært "villig" og snudd seg med hodet ned, kanskje med litt hjelp av jordmoren.
Nå var det slutt på å kose seg, og tok fra meg barnet. De sa at nå måtte vi konsentrere oss om å få ut tvilling 2. Jeg hadde ikke trykketrang….de skrudde opp dryppet og håpet den skulle komme. Jeg kjente riene, men det var ikke lett å trykke på kommando og jeg hadde vel ikke så lyst heller! Kanskje ikke så rart?
Det ble en barnelege som tok over selve fødselen, fordi fosterlyden begynte å bli dårligere…. Hun sa at nå måtte han ut for det var ikke så bra i mammas mage lenger. Jeg prøvde å trykke men det var ikke lett. De sa at nå måtte jeg forte meg for å få de på samme dagen, nei det går ikke sa jeg. Hun kom med vakuum for de måtte hjelpe barnet ut…..
Det synes jeg var forferdelig vondt, så jeg fant ut at jeg fikk bare trykke, de så barnet lå langt ute. Så viste det seg at han kom ut med hånda ved siden av hodet, bare for å hilse. Ha,ha… Hun fikk den inn igjen, og da jeg trykket da så var tvilling 2 ute også. Jeg tror ikke jeg trodde det var sant! Han gråt ikke med det samme heller men alt var bra der også…..og da tvilling 2 kom var klokka 23.59. Hipp-Hurra begge kom til verden 9. mars 2001. Nå var det over, jeg hadde tvilling 2 i armene mine mens pappaen holdt den andre.
De fortalte at de var nesten like store, og store til å være tvillinger.
Tvilling 1 som heter Magnus var 2880 gram, 48 cm lang og hadde masse svart hår. Tvilling 2 som heter Martin var 2820 gram, 48 cm lang og hadde brunt hår. De var kjempe forskjellige, ikke like i det hele tatt synes vi.
Jordmora fortalte også etter at morkakene hadde kommet at de sannsynligvis var toeggede etter det de kunne se på hinner o.l. Da jeg var gjort ferdig, fikk vi kose oss alene med verdens skjønneste små nurk. Det var rart der satt jeg med to stykker i armene!!!! Tenk så flott å få oppleve det å ha tre velskapte barn, og at alt har gått så greit til slutt.
Dette var ingen skrekk opplevelse for meg eller Ørnulf, og vi følte oss i tygge hender under hele fødselen.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
