Bodil's uplanlagte hjemmefødsel
Den 28. januar i 1996 hadde jeg termin med mitt andre barn. Fra før hadde jeg Espen på snart 13 mnd. Siden jeg hadde født dagen etter termin med den første, tøyset jeg litt med at jeg skulle gjøre det samme denne gangen også.
Tidlig på morgenen den 29. januar våknet jeg med lette smerter, og skjønte at det var noe på gang. Men siden det var så tidlig, la jeg meg til å sove igjen. Utover dagen kom det stadig veer, men de var hele tiden veldig svake. I 12-tiden kjørte vi Espen til besteforeldrene, siden vi skjønte hva som kom til å skje.
Utpå ettermiddagen syntes jeg dette begynte å ta veldig lang tid, samtidig som jeg følte at smertene forsvant. Siden jeg hadde tenkt å bli ferdig denne kvelden, begynte jeg å løpe opp og ned trappen. Dette hjalp, og veene kom igjen, men fortsatt veldig svake og uregelmessige.
For å få tiden til å gå litt raskere, satte vi oss til å spille millionær sammen med min 17 år gamle bror, som bodde hos oss på den tiden. Kl 18 dro min bror på fotballtrening, og vi lo litt og sa at med denne farten, blir det nok natt før vi drar. Jeg og min mann satte oss til å se TV.
Litt over 19.30 fikk jeg plutselig veldig sterke smerter. Siden det hadde tatt så lang tid hittil, ville jeg gjerne se ferdig TV-programmet som jeg nettopp hadde begynt på. Men jeg begynte å ta tiden. Da den fjerde veen kom med 5 min mellom, bad jeg min mann om å ringe sykehuset, og si at vi kom. På det tidspunktet begynte jeg å ønske meg litt lystgass for veene var virkelig vonde.
Plutselig gikk vannet, og jeg fikk umiddelbart pressveer. Min mann måtte ringe 113 i stedet. Etterpå ringte ham til bestemor, og sa fra at vi var på tur på sykehuset Jeg la meg ned på gulvet, og prøvde så godt jeg kunne å holde igjen. Når min mann var ferdig i telefonen, bad jeg ham ta av meg buksen, for det var noe ubehagelig der nede.
Han trakk ned buksen, og jeg kjente etter hva dette var; Hodet på babyen!! Jeg kommanderte min mann til å hente håndduker, og lignende, for nå kom babyen enten vi ville eller ikke. På neste press-ve kom det en stor og fin gutt, som skrek nesten før han var ute.
Jeg hentet ham opp til meg, og min mann kom med dynen som vi hadde over oss. Etterpå ringte min mann til bestemor, og gratulerte henne som bestemor til to. Gjett om hun ble oppskaket. Mens jeg prøvde å berolige henne, kom ambulansepersonalet, legen og min bror inn døren samtidig. Min bror kikket bare inn før han forsvant ned trappa. Legen tok et overblikk på situasjonen, og fant ut at det var ikke noe hun kunne gjøre. Jeg ble lagt på en båre og tatt med ut i minus 10o C uten en tråd på meg. Gutten ble liggende på brystet mitt under dynen til vi kom på sykehuset, kun med en lue på.
Når vi kom på sykehuset ble morkaken fjernet og jeg sydd, mens Stian ble undersøkt, veid og målt. Alt var som det skulle, og vi var blitt tobarnsforeldre på en litt spesiell måte. Men TV-programmet fikk jeg ikke sett.
I ettertid har jeg blitt fortalt at min bror hadde både ryddet og vasket etter oss, og til og med vasket hånddukene som var blitt skitne.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
