Elins fødsel
Det hele startet mandag kveld, da slimproppen gikk - det var natt til tirsdag 18. mars. Klokken 04.00 begynte riene, og det var bare 10-15 minutter mellom dem. Det kjentes ikke ut som det var noe skikkelig på gang eller noe, så jeg bestemte meg for å drøye den litt.
Slik fortsatte det hele morgenen, og jeg bestemte meg for at jeg skulle gå til jordmorkontroll. Vi pratet litt, og jeg reiste hjem med fortsatt rier og ca.10-15 minutter mellom hver...... Slik fortsatte det hele kvelden, og jeg ble ganske sliten etterhvert.
Den natta satt jeg i sofaen hele natta, klarte ikke ligge, for da ble det så intenst - Sendte sambo på jobb med beskjed om at jeg ringer han når jeg ikke klarer mer.
Jeg ringte han klokken 09.00 ca på onsdagen og sa nå måtte han komme, jeg klarte ikke mer, hadde ikke sovet siden søndagen, så jeg dro inn i håp om å få noe å sove på.
Når jeg var hos jordmora på tirsdagen 18. mars hadde jeg forresten 3-4 cm åpning.
Jeg ankom føden og det ble tatt registrering, og lille Malin hadde det topp - fortsatt bare 4 cm åpning. Fikk tatt klyster i håp om å få gang på riene -og tildelt fødestuen.
Nå ble riene mer intense, og kom hvert 5 minutt, og klokken var ca.14.00. En time senere var det vaktskifte og da fikk jeg tildelt en jordmor til å sette akupunktur for å få litt fortgang i sakene, ble satt nåler i magen, og jeg la meg i badekar. Det var bare helt herlig. Jeg fikk også prøve lystgassen, den var god til å begynne med, men ble etterhvert kvalm av den.
Ca.19.00 tirsdagen ble det satt akupunktur i føtter og armer, for at jeg skulle få slappet litt av og få dette til å gå fortere. - Så gikk jeg litt oppe.
Klokken 21.00 ble det bestillt epidural. Nå var jeg så sliten at de ville sette epidural, så jeg kunne slappe av litt. Hadde mest av alt bare så lyst til å gi opp, men jeg kunne ikke det.
Epiduralen ble satt, og det ble nytt vaktskifte. Det ble også satt drypp for å få fortgang i sakene, og nå kom riene med 2-3 minutters mellomrom - vonde som po**** var det - Kjente en smerte som ikke forsvant på en time. Jordmora sa jeg ikke hadde hatt skikkelige rier før, og dette var bare forsmaken. Det var med et ord helt j****. Dosen på epidural økte, helt til de ville ta vannet - da skrudde de den helt av.
Klokken 01.00 gikk det fra å være 6 cm åpning til 9-10 cm åpning. Da var også hodet til bebsen langt nede i bekkenet.
Klokken 03.00 la jeg meg over i fødesenga, men hadde ikke noe spesiell trykketrang - var så sliten at jeg ikke klarte mer nå, slik føltes det ihvertfall. Hadde en trykketid på 45 minutter før legen kom inn klokken 04.45 og gjorde klar sugeproppen, for det så ut som hun ikke ville ut, hun ville ikke gå langt nok ned i bekkenet.
Sugepropp ble stappa inn (sorry detaljen), det var vondt, kom noen hyl fra meg da. Jeg presset og hun dro - ville bare bli ferdig nå, for nå var jeg trøtt og lei. Hodet kom og hun klippet meg, au au.
Presset hodet ut og da kom det ingen ny rie, før den plutselig kom og jeg presset alt jeg klarte, vips der var hun ute.....
Og klokken var nå 05.10 den 20.03.2003. Da plutselig ble det så stille, hun gråt ikke eller noen ting, mon tro om noe var galt - barnepleieren klippet navlestrengen og satt et rør i hals og nase på jenta mi..... HUN PUSTET IKKE.
Kjente bare tårene kom strømmende på både hos meg og sambo. Så tok de henne med seg og gikk. Fikk beskjed om at hun hadde svelget masse blod og at hun var veldig sliten.
De kom etter litt inn med henne sammen med barnelegen, da lå hun i kuvøse, og jeg tenkte jo det verste med en gang.
Jeg fikk holde henne, og hun var jo bare så nydeli.Da kom tårene mine for fullt.
Tenk at hun hadde jeg hatt i magen min i 9 måneder og nå var hun bare min. Hun var 3525 gram og 52 cm lang. Hun hadde hodeomkrets på 34 cm. Hun hadde en apagar på 4-8-8.
Hun tilbrakte første døgnet på 3D (nyfødtavdelingen). Hun var veldig kvalm og og hadde vondt i hodet den første dagen på grunn av at hun hadde svelget masse blod og ble tatt med sugepropp - Det var en hard fødsel, både for meg og henne.
Hun har en liten kul på hodet etter sugeproppen, men den skal forsvinne etter hvert. Nå er jeg bare kjempeglad hun er helt frisk ellers lille godjenta mi.
Jeg har fått litt skrekk det må jeg innrømme - men om jeg kommer til å gjenta det kommer helt an på. Blir kanskje keisersnitt neste gang.....
Dette ble litt langt, men takk for du gadd lese. Dette er ihvertfall min fødselsopplevelse, lang men jeg fikk jo noe nydelig ut av meg.
Nå vil jeg bare ønske dere alle som ikke har fått enda - LYKKE TIL, GLED DERE!!!!!!!!
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
