Da Anders ble født
Anders ble født lørdag 02.12.2000 kl 12.34, og her er historien om det.
Ultralydterminen var 26.11.00. Dagen kom - og jeg ventet og ventet, men ingenting skjedde. Dagene etter dette gikk utrolig tregt. Jeg hadde stadig kynnere og en følelse av at ungen prøvde å "presse seg ut", men det ble liksom aldri noe mer.
Fredag 1. desember rundt kl 22.30 begynte jeg å få en følelse av at noe var i "gjære". Det begynte liksom å gjøre litt rart vondt i magen, men det var ikke veer. 2 timer senere fikk jeg veer. De var ikke særlig vonde, men jeg ante at det var mer enn kynnere.
Ved 02-tida gikk vi og la oss. Da var jeg helt sikker på at noe var på gang. Men ut ifra tidligere erfaring regnet jeg med at det ville ta lang tid. (Min første fødsel tok 22 timer fra jeg først kjente noe til hun var ute). Jeg tenkte vi fikk prøve å sove litt. Mannen min sovna med en gang. Jeg sov litt jeg også, men våkna hver gang jeg fikk en ri (de kom med varierende mellomrom fra 5 til 15 minutter, men varte ikke særlig mer enn 30-40 sekunder). Ved 04-tida var det forholdsvis vondt, og jeg ringte sykehuset (Siden vi også skulle vekke opp storesøster på 3, 5 år og levere henne et stykke fra sykehuset først - i tillegg til ca 30 minutters vei til sykehuset). De ba meg vente ett kvarters tid og se det ann. Vi venta ca 3 kvarter før vi kjørte. Det hadde da begynt å komme slim (igjen!). I bilen øket veene på - og nå gjorde det vondt, men de varte fortsatt ikke så lenge. Jeg visste etter kontroll hos jordmor at jeg allerede hadde 2 cm åpning.
Vi kom fram på sykehuset kl 05.45. Vi ble tildelt rom. Jeg ville helst hatt familierommet men dette var opptatt. Det ble bestemt at jeg kunne få det etter hvert hvis det ble ledig før jeg fødte. Etter en rask undersøkelse ble det konstatert at jeg hadde tøyelige 2 cm åpning - ble ganske skuffa, men veene hadde visst ikke vært uten effekt likevel for mormunnen var nå blitt helt tynn og hodet til barnet hadde kommet lenger ned i bekkenbunnen. Nå hadde jeg også begynt å få blodblandet slim.
Vi ble værende på rommet og veene kom med ca 10 minutters mellomrom. Ved 10-tida hadde jeg 4 cm åpning og veene var nå virkelig vonde! Jeg bestemte meg for å ta et bad for å se om det kunne virke smertestillende - og det gjorde det til å begynne med. Jeg satt i badekaret en halvtimes tid, og da jeg kom opp var det 5 cm åpning. Klokka var nå rundt 11 og det ble bestemt at de skulle ta vannet. Jordmor satte - etter hennes anbefaling - en sprøyte med petidin. Da ble det straks VELDIG vondt. Jeg lå nå i senga hele tida - og kl 12 hadde jeg 8 cm åpning. Jeg begynte å få lyst til å presse, men det fikk jeg ikke lov til.
Kl 12.15 var det 10 cm og pressveene satte inn for fullt. Disse var også vonde, og til og med det å presse ut ungen synes jeg gjorde vondt. (Ved min første fødsel, hadde jeg ikke pressveer og kjente heller ikke noe særlig til at hun kom ut). Heldigvis fikk jeg ingen rifter og slapp derfor å sy. Morkaka kom også ut omtrent med en gang og jeg mista derfor ikke så mye blod.
Kl 12.34 kom Anders til verden - og var en gutt akkurat som legen trodde ved ultralydundersøkelsen. Han var 50 cm lang og veide 3290 gram - og er selvfølgelig sammen med storesøster den skjønneste ungen i verden :-)
Totalvurdering av fødselen er at jeg synes det gikk forholdsvis greit når jeg sammenligner med min første fødsel. Det var vondt, men det gikk såpass fort - og jeg slapp å sy. Første gangen var det ikke like vondt, men det tok lenger tid. Dessuten måtte jeg den gang sy 6 sting og nå 0. Jeg var derfor i mye bedre form denne gang og var i "full aktivitet" 2 timer etter fødselen.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
