Anne Lenes fødsel
Det hele startet ved kontrollen hos legen torsdag 23. august. Da var jeg en dag over UL termin og en uke over menstermin. Ved kontrollen fikk legen mistanke om svangerskapsforgiftning siden jeg hadde litt høyt blodtrykk (140/90) og litt spor av proteiner.
Jeg ble derfor sendt til Aker for en CTG test og ultralyd-undersøkelse. Siden pappaen var på jobb og alt sikkert var i sin skjønneste orden ble mormor med mamma på sykehuset. Der var også alt i sin skjønneste orden og vi ble sendt hjem igjen etter en real undersøkelse og en såkalt ”stripsing”.
Der viste det seg at åpningen var på ca 1,5 cm Jordmoren som utførte undersøkelsen blunket til mormor etter undersøkelsen og sa at dette kom til å gå så bra så. Så fikk jeg beskjed om å komme tilbake dagen etter med pappa’n og sykehusbagen. For dersom tilstanden hadde forverret seg ville vi blitt sendt til Ullevål sykehus for igangsetting. Etter mye menssmerter i ryggen og sporblødninger hele torsdagskvelden håpet jeg nesten at jeg ville bli satt i gang på fredag.
Fredag 24 august troppet vi atter en gang opp på Aker for ny undersøkelse og UL, men tilstanden hadde stabilisert seg og vi ble på nytt sendt hjem igjen med beskjed om å komme tilbake igjen på lørdag formiddag. Hadde nesten enda verre menssmerter og verk i ryggen nå enn dagen før….
Utover ettermiddagen syntes jeg det ble vondere, men siden jeg har hatt så mange rare smerter de siste fire ukene så kunne jeg ikke helt sette fingeren på hva det var. Ved syvtiden tok jeg frem klokka og begynteå ta tiden….. Det kom med 8-9 min mellomrom og varte i ca 30-40 sekunder….Dette må jo være rier..? Spiste pizza og tok tiden…….7-8 min, tok meg en dusj og riene tok ikke av. Syntes ikke det var så veldig vondt, mer ubehagelig.
Klokken 20.30 ringt vi Aker for å høre om vi kunne komme opp for en sjekk. Hadde jo gått med småblødninger og menssmerter siden torsdag. Det var da fullt, men vi kunne gjerne komme opp for en sjekk. Så vi pakket ned det siste til bagen og jeg fikk meg enda en kjapp varm dusj før vi dro…
Vel fremme på Aker ble vi tatt i mot av en kjempe hyggelig Jordmor som satte på CTG og sjekket åpningen som da var 2 cm kl 21.30. Vi ble forlatt på mottagelsesrommet og jeg fikk plutselig veldig vondt og orket ikke å bli liggende med CTG lenger. Så jeg sendte pappa’n ut på gangen etter en jordmor som kunne hjelpe oss. Da han kom inn igjen hadde han med seg legen som tok oss i mot tidligere på dagen og som var veldig hyggelig doktor. Og da hun så at det var jeg som var der ble hun kjempe glad og sa at hun hadde håpet at jeg ville komme inn i løpet av kvelden/natten….. Jeg spurte henne om hun kunne se om det var rier jeg hadde….. og da kommer det et tak…. Da sier hun til meg og du spør meg om du har rier????
Så ble vi henvist til fødestuen og jordmor sier at pga vaktskifte ville det snart komme en ny jordmor som ville følge meg gjennom natten….. Vi fikk ordnet oss på fødestuen..dvs nesten alt lys ble slått av….orket ikke dette skarpe lyset. Så kommer jordmoren som jeg skulle ha inn…. Mitt største mareritt…. En liten trullte med grått hår og av den eldre garde. Oj oj oj tenkte jeg dette kommer til å bli tøft. Hun hilste høflig og presenterte seg. Jeg hadde veldig vondt og hun sa hun ville sjekke tilstanden min med CTG sånn at hun visste hvordan vi begge hadde det. Jeg hadde ikke veldig lyst til å bli sjekket og minst av alt ligge stille med CTG, men her var det ingen bønn…. åpning var fortsatt på 2 cm. Da var vel klokka ca. 23.30.
Vi hadde skrevet brev hvor vi hadde notert en del tanker og ønsker rundt fødselen som hun forklarte at hun hadde lest og at hun så langt det lot seg gjøre ville følge. Nå hadde jeg veldig vondt og jeg begynte å kaste opp……hun spurte om jeg ville ha Petidin? JA, jeg tar det du har….. Men det hjalp meg ingen ting og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg spurte om jeg hadde fått smertelindring? Petidinen virket ikke som jeg ville, selv om Jordmor sa at den hadde en viss effekt…. Ja ja! Jeg forsøkte å slappe av og lå på sengen med mye kos og og snakk fra pappa.
Etter hvert ble det så ille og jordmor ville sjekke åpning og eventuelt sette Epidural. Da måtte jeg gå fra den gode sengen og over i føde sengen noe jeg aller helst ville ha sluppet, men det var ingen vei utenom…
Åpning 3cm….. da var klokka 0100 ca og jeg ble kjempe frustrert…..Så mye smerte for en ussel cm…. Narkoselegen ble tilkalt og jeg kastet opp igjen! Så ble epiduralen klargjort og rett før de skulle gi meg den fikk jeg pressveer…… Det gjorde så vondt og jeg visste jo at jeg ikke kunne presse på 3 cm…. Frustrasjonen ble enda større og Jordmor ba meg for alt i verden om å konsentrere meg om veene og IKKE presse. Etter to tre veer og enda en sjekk av åpningen roet det seg ned og Epiduralen ble satt. GUD så deilig.
De neste timene husker jeg ikke så veldig mye av. Jeg sov nemlig mellom veene, og for hver vee som kom satte jeg blikket i veggen og bet tennene sammen og kom meg gjennom den på en eller annen måte.
Klokken 0400 sier Jordmor at hun vil ta vannet og da hadde jeg ganske så vondt…. Vannet blir tatt og åpningen er nå 4 cm. Nå brydde jeg meg ikke så mye om at det tok lang tid med disse cm, det som var viktig var at jeg fikk sove….Men nå ble det satt drypp og veene kom kastende på meg i ett kjør. Jeg gråt og gråt fordi dette gjorde sabla vondt, også kastet jeg opp. En sonde ble satt på hodet til Sebastian for å sjekke pulsen hans bedre.
Klokken 0500 er det 5 cm åpning å jeg sender Ståle ut for å finne en annen parkeringsplass. Nå begynner jeg å slappe av litt igjen… og jeg tror jeg prater litt med Jordmor??? Hun forteller meg at riene mine ikke er så veldig effektive og at hun vil hente vakthavende lege for en vurdering… Ja ja gjør det du! Jeg sover litt så lenge jeg…..
Klokken 0600 kommer legen som for øvrig fortsatt er den samme som tidligere på kvelden inn. De styrer rundt meg og jeg får ikke helt med meg hva de holder på med eller prater om. Så forklarer legen for meg at de nå vurderer keisersnitt fordi 1) Sebastian er veldig stresset og har en gjennomsnittspuls på 180 og 2) fostervannet som ble tatt hadde vært misfarget. Hun sier da at hun vil gi meg en time til for å føde normalt, men det skal skje et mirakel for at det skjer. Vel vel tenkte jeg keisersnitt eller vanlig fødsel? Bare jeg blir ferdig snart jeg så er jeg fornøyd.
Klokken 0700 kommer de tilbake og sjekker tilstanden som selvsagt ikke hadde endret seg, så da blir det keisersnitt. Og dette skjer fort. Jeg blir klargjort og det hele er over på 1-2-3 - stakkars pappa’n som blir sittende igjen alene da vi ruller av gårde til operasjon. Og det siste jeg sier er visst: ja ja da ruller vi, sees snart! Jeg syntes det tar en evighet å få narkose og er livredd for at jeg skal være våken…… ZZZZZZZZZZ.
Våkner opp og forlanger at Sebastian og pappa’n skal komme til meg på oppvåkningen, og etter en stund kommer den stolte pappa’n inn med Verdens nydeligste gutt selvsagt. Som ikke ble så stor heller 3650 gr og 50 cm lang kom han til verden kl 07.32 på Krompens bryllupsdag.
Så starter det…..Etter en forholdsvis rolig og grei første dag som mamma blir den andre dagen snudd opp ned. Jeg får beskjed om at vi vil bli flyttet over til Ullevål fordi vi har en infeksjon. Etter litt uthaling av tiden fordi jeg ville vente til pappa’n kom blir Sebastian bare tatt fra meg og de drar av gårde med ham i Taxi til Ullevål….. Det blir rekvirert en ambulanse til meg, men dette drøyer ut i det lange, og det ender til slutt med at jeg drar avgjorde i egen bil. Da orket jeg ikke vente lenger. 3 t nesten 4 hadde da gått siden de dro av gårde med ham.
Da vi kommer inn på nyfødt intensiven skjærer det i en mors hjerte å se sitt lille barn ligge i kuvøse med slanger og ledninger koblet til en hel haug av masse maskiner…. De sies at man ved keisersnitt ikke får den samme morsfølelsen som ved vanlig fødsel, men jeg kan love dere at morsfølelsene kom da……. Vi får beskjed om at han får flytende antibiotika og skal gå på en kur i min 10 dager, men at han ellers er i fin form.
Jeg blir liggende på Barsel A i 5 dager for så å bli overflyttet til pasient hotellet. Det kan jeg love dere var deilig….. Så dagene går til å kose og hente/levere Sebastian til prøver og medisinering. Og siden jeg er så heldig å få sove føler jeg meg ganske så opplagt. Vi får reise hjem en dag tidligere enn ventet og det var deilig!
Har nå vært hjemme en uke og Sebastian er så snill så, sover hele natten fra 24-06 ca og vi krysser fingrene for at det skal fortsette. Det eneste som har vært problematisk er ammingen…..
Siden han har ett så enormt stort sutte-behov suger han som om det var hans siste måltid hver gang og jeg kunne sitte med ham ved puppen i 3 timer. Og resultatet ble en vond og verkende sår pupp. Så han får nå tillegg og jeg har begynt med nesespray som skal hjelpe på produksjonen av melk. Holder ikke med 50ml når gutten tar 120 ml på flaske...
Ja dette var min fødselsopplevelse og jeg håper jeg ikke har kjedet noen med den lange rapporten min.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
