Bjørgs fødsel
Den 15. juli 2001 kl 04:05 våknet jeg brått av noe som gled ut av meg. På madrassen lå en liten slimpropp med ørlite blod i. Jeg ble ikke redd for jeg hadde lest at slimproppen kunne løsne dagesvis og også ukesvis før fødselen. Da jeg skulle reise meg, sildret det - VANNET GIKK!!
Jeg vekket Bernt og viste ham dette...Han fór opp og hentet telefon og helseskjemaet. Jeg la meg på tvers i senga, tok bena opp på sprinklesenga Sarah var ikke festet. Ringte fødeavdelingen som bad meg ta det med ro, pakke sakene mine og komme inn. Vi stressa som bare det, jeg fant masse store bind, store håndklær og la meg i baksetet.
Det var en spennende tur inn til Stavanger, 1 times kjøring. Vi hadde det så moro - fantaserte om jenta vår og hvordan fødselen kom til å bli. Jeg hadde det topp.
kl 05:20
Vi kom frem , Bernt sprang inn og henta rullestol. Inn i heisen - åpnet døra og der var vi på barselavdelingen. Bernt hadde trykka feil. (vi hadde vært på omvisning der for ikke lenge siden)
Ja ja...til 1 etg bar det og ble møtt av hun jeg prata med i telefonen. Koselig som bare det. Ble rulla inn på sjekk-rommet;) Fosterlyd på 140-155 Hun sjekka meg og Sarah var langtfra feste og lå laaangt oppe. Dette kunne ta tid, sa hun...æsj Mitt BT lå på 160/105!!
05:40
Jeg ble ført inn på observasjonsrommet, Bernt gikk for å flytte bilen, kjøpe mat og telefonkort. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av senga utenom do-besøk. Men måtte da ringe og få sjekka fosterlyd etterpå.
06:00
Kjenner rier i korsryggen Ikke noe vondt.
06:25
Bernt gikk for å sove litt hos et vennepar, som bor 5 min unna
07:00
Begynner å bli vonde rier. 3 timer siden vannet gikk.
09:35
Jordmor sjekka meg, sa at babyen var festet godt nok og jeg kunne komme ut av sengen og gå litt hvis jeg ville. Deilig å kunne bevege seg når riene kom. Bad Bernt om å komme. Stakkars, han hørtes trett ut.
10:00
Riene blir vondere og tettere. 6 t siden vannet gikk. Har nå lagt dyna og puta på senga til å lene meg på når riene kommer.
10:25
Bernt kom, han hadde sovna. Gjett om jeg var glad for å se ham, jeg kjefta ikke på ham fordi han var sen. Han var helt utrolig, hver gang jeg gikk mot senga, så var han der og masserte korsryggen. Jeg som hadde trodd at han kom til å være helt idiot. Men det som om jeg ikke trengte å si noe. Han spurte meg om hva jeg ville og hva som var godt.
11:35
Jeg ringte på jordmor. Syntes riene var vonde nå. 2-3 min mellom. Jeg ble ført inn på fødeavdelingen med badekar. Var der en stund, og så fikk jeg klyster og fikk en dusj etterpå. Herlig å dusje.
12:00
Oppi karet med meg - aaaahhhhhh, så deilig det var å ligge å flyte. Men det varte ikke lenge, riene ble kraftigere nå, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre meg av, det var jo ingentingå holde i. DET savna jeg, håndtak. Fikk en plastpute og la den på setet i karet...la meg der, med rumpa i været. Godt å ligge sånn. Riene ble verre og verre. Jeg begynte å ynke meg. Bernt masserte, tørka meg med kald klut og gav meg isbiter.
13:15
Nå klarte jeg ikke mere, opp ville jeg. Opp å gå. Jordmor sjekket meg...2-3cm. Søren, trodde at det skulle være mer...
13:40
Riene var veldig vonde, ville ikke ta imot smertestillende. Fikk da tilbud om akupunktur. Jeg takket ja, fikk 2 nåler i korsryggen, syntes ikke at det hjalp noe særlig. Men nå vet jeg jo ikke hvordan det hadde vært uten da.
14:55
Jordmor spurte om jeg ville ha lyst gass - JATAKK! Jeg synes at det er merkelig at jeg ikke ba om smertestillende - jeg som pleier å være så pysete. Lystgassen var topp. Jeg tok den når jeg kjente riene kom. Bernt fortsatte å kose og trøste slik han hadde gjort i flere timer. Jeg er så stolt av ham.
15:30
Ble spurt om jeg ville ha epidural. Jeg var fast bestemt å ikke ha noe annet enn lystgass. Jeg og Bernt ble einge om at epidural, det tok vi ikke sjans på siden jeg har litt ryggproblemer. Hun tilbød da petedin. Jeg drog på det - Tjaaa - ville liksom ikke gi meg. Men gav meg tilslutt. Jeg sa klart ifra om at jeg ikke ville ha mye, heller øke hvis jeg ikke orka. Jeg fikk da en liten dose, som hun sa. Kjente at den hjalp litt, riene ble liksom litt kortere og tok litt av smertetoppen. Riene økte i intensitet og smerten var grusom...jeg skreik og skreik inn i lystgassen.
17:10
Ble katerisert for å få mer effektive rier. Hjalp det, ja -VONDT!
17:30
Pressriene begynte. Åpning på 7-8 cm. Jordmora likte ikke at Sarah ikke kom lengre ned i bekkenet. Ikke hjalp det noe at pressriene begynte. Hun virka som om hun hadde god tid. Sarah fikk en pulsmåler på hodet. Hun måtte inn langt med hånda får å feste den. Jordmora satte drypp på meg, intravensøst. For å få mere effetive rier. NÅ BLE DET JÆ..... Jeg satt på knærne i senga og suget lystgass. Hadde grusomt vondt i korsryggen
18:00
Ble lagt i fødeseng. Tok opp ryggen, bena i bøyler, hådtak å holde i. Var utslitt. Jordmora ville ha en lege inn får å sjekke meg. Jeg presset og presset og ingenting skjedde. Sarah kom ikke ned. Legen var opptatt.
19:30
Legen kom endelig. Hadde hatt pressrier i 2 timer. Han hentet sugekoppen. En barnepleier kom inn. Han satte fast sugekoppen, og det var GRUSOMT. Han måtte inn med hele hånda for å få festa den. Jeg hylte og hylte, var så trett, utslitt - hadde for jæ... vondt i korsryggen. Når pressrien kom, prøvde han å rette på Sarahs hode. Hode satt skjevt.
Da var sugekoppen endelig klar. Jeg hadde fremdeles bena i bøyler, langt fra hverandre. Fikk frastjålet lystgassen, ble ikke blid av det nei. Ble forbannet, jordmora sa at det var for at jeg skulle kunne konsentrere meg om å presse skikkelig. Bernt tok et godt tak under nakken når pressriene kom og presset hodet mot brystet. Mellom riene tørka han meg og kyssa meg på panna. Jeg skreik og skreik. Kjente at han dro, og han drog hardt.
Barnepleieren kjente når rien kom, jordmora lå på magen og legen drog. Litt av et syn kan jeg tenke meg. Jordmora skrek at jeg måtte trykke skikkelig, lengre og hardere. Snart var hun ute.
Hver gang legen sa at hun kom, stoppa riene opp. Og slik holdt det på i noen minutter. Jeg hadde så vondt så vondt - kjente at jeg sprakk. Hodet hennes stanget lenge, følte jeg. Det svidde noe forferdelig.
Plutselig så ropte jordmor at nå måtte jenta ut, fosterlyden var urolig. Hun la seg over meg og trykka på magen, legen dro alt det han kunne og akkurat da jeg følte at jeg skulle dø. Så klippa han visst (kjente det ikke) Og vips så kjente jeg at hodet klarte å komme ut. Kroppen gled ut av meg og det var en vidunderlig følelse. Borte var all smerte. Sarah kom med ansiktet først. Klokka var nå 20:04. Så fikk jeg henne rett opp på magen og Sarah begynte å gråte. Jeg gråt og Bernt gråt. (sitter å gråter nå jeg, mens jeg skriver)
Sarah var full av blod og fett. Hun ble tørka godt mens hun lå på magen min. Bernt fikk saks og fikk æren av å skille henne fra meg. Han klippet og gliste. Hun var så varm og god. Så ble hun tatt fra meg og gitt til Bernt mens jeg ble sydd. La merke til at hun sluttet og gråte da hun kom i hans armer.
Hun ble født 10 dager før ul-termin.
Â
SARAH ELISE`S MÃ…L...4094g -52 cm -36cm rundt hodet
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
