Da Siv fødte Magnus
Magnus ble født 12.04.1999 på Aker sykehus klokka 20.58. Han var 4470g og 54 cm lang. En stor og frisk gutt.
Jeg hadde besøk av min bror og hans samboer da vannet gikk ett sted mellom kl. 18.00-18.30. Det første jeg gjorde var å ringe sykehuset for å gi beskjed om at nå var vannet gått. De spurte om jeg var førstegangsfødende og da de fikk beskjed om at dette var mitt andre barn, fikk jeg beskjed om å slappe helt av for det kunne gå opp til 14 timer fra vannet hadde gått til barnet var ute. Så ringte jeg faren til barnet for å gi beskjed om at nå måtte han komme hjem til meg hvis han ville delta på fødselen. Allerede etter en halvtime begynte veene å komme. Jeg fikk bare mer og mer vondt og det var ganske intenst. Siden jeg hadde bekkenløsning, så klarte jeg ikke å stå på bena hele tiden. Jeg ringte igjen til sykehuset og fikk nå beskjed om å komme med en gang. Broren min kjørte først innom søsteren min sånn at jeg kunne få levert dattera mi til henne. Så bar det avgårde.
På sykehuset ble jeg koblet til en hjertemaskin sånn at sykepleieren kunne følge med på barnets hjerterytme og se hvor lenge det var mellom riene. Riene var intense og jeg visste ikke om jeg skulle stå, ligge eller sitte. Ingen stilling gjorde det bedre. Men oppi det hele så var jeg tørst. Barnets far gikk for å kjøpe cola, mens brors samboer ble igjen sammen med meg.
Så kom sykepleieren inn igjen og jeg ble flyttet til fødestuen. Der fikk jeg spørsmål om jeg vill ha smertestillende og vondt som jeg hadde så sa jeg ja. Jordmoren kom inn og hilste på meg. Så måtte jeg legge meg ned på en benk for hun skulle undersøke hvor stor åpning jeg hadde. Fikk beskjed om at det ikke var tid til å gi smertestillende for fødselen var i gang. Pressriene var forferdelige. Jeg hadde ikke fått klyster så det kom ut både den ene veien og den andre. Jordmoren ba meg om å presse alt jeg orket neste gang jeg kjente en rie og det gjorde jeg. Men så stoppet rien mens hodet var halvveis ute. Det svei. Kjentes ut som om alt skulle revne. Jeg var så sliten og orket ikke tanken på å presse mer. Men jordmor ga seg ikke, ”Du må presse ellers mister vi barnet ditt”, sa hun. ”Jeg orker ikke, dytt ungen inn igjen”, sa jeg. Men jeg klarte da heldigvis å presse ut barnet mitt.
Da han endelig var ute hørte jeg masse hvisking og så jordmor løpende fram og tilbake med en liten bylt i armene. Så på far og skjønte at noe var galt. Jeg ble redd og forvirra. Kjente angsten krøp oppover ryggen og tenkte at barnet mitt var død. En av sykepleierene kom bort til meg og sa at babyen min var blå og kald, men de prøvde å massere han for å gi han kroppsvarme, ikke gråt han heller. Tilslutt tok jordmor gutten etter bena og klaska til han på rompa så det smalt, da hylte han og vi kunne puste lettet ut. Magnus måtte ligge i en liten vannseng med varmeteppe over seg noen timer før jeg fikk han på brystet. Men han ble trillet bort til senga mi. Han var så skjønn der han lå med svart tykt hår og mørke rødt fjes. Rød i fjeset var han forresten en lang stund etter at vi kom hjem også. Hadde en rød skinnsofa og han gikk liksom i ett med den når han lå der. Magnus og jeg var på sykehuset et døgn etter fødselen så dro vi hjem.
På kontrollen noen dager etter hadde han lagt på seg 40g, det vanlige er jo at babyer går ned etter fødselen men ikke han nei. I dag er han en aktiv og rampete 3-åring som veier 19kg og er akkurat 1 meter høy.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
