Anitas har morbus chron
Det begynte i uke 32 da jeg skulle til kontroll med ultralyd for å sjekke mavesmerter siden jeg har Morbus Chron. Det ble da ble det oppdaget at barnet var litt mindre en normalen.
Videre gikk jeg til kontroller en gang i uken, synes dette var litt skremmende og psykisk tungt, gråt mye og gledet meg til at alt skulle være over, men jeg ble hele veien forsikret om at det ikke var noe galt med barnet, det kunne hende barnet bare skulle være lite, og det kunne også hende de tok feil det var veldig vanskelig og måle barnets vekt, han (vi hadde fått vite kjønn på ultralyd) var veldig aktiv og ferdig ellers. Men man gikk hele tiden å tenkte på om det skulle gå galt. Ved den minste lille ting som jeg ikke hadde merket før tok jeg kontakt med sykehuset og de undersøkte meg.
Da jeg så kom til kontroll i uke 36 ble det bestemt at jeg skulle legges inn til observasjon og settes i gang eller muligens keisersnitt. (noe jeg selv håpet å slippe da jeg har operert i magen før).
Jeg lå til observasjon i en dag før de satt meg i gang med tabletter som ble lagt inn i skjeden. Man måtte ligge i ro i 1 time da de ble lagt inn. Ialt skulle jeg få 3 tabletter om det ikke skjedde noe. Det kunne også hende at jeg ikke ville reagere på disse tablettene og at andre tiltak måtte settes igang.
Barnet ble hele tiden sjekket opp med tanke på om han var for svak til en normal fødsel slik at keisersnitt måtte tas, og måtte dette skje ville det bli tatt så fort de mente barnet ikke hadde det bra.
Jeg reagerte ikke noe på første tablett som ble satt klokken 13.00. 30.04.03, men når neste ble satt klokken 17.00 begynte det å skje noe. Jeg fikk magesmerter og ilinger nedover bena. Mavesmerten kom bare sterkere og sterkere og jeg gjorde som jeg hadde lest om jeg telte sakte og pustet godt samtidig som jeg slappet godt av. I løpet av den natten begynte jeg også å blø endel noe som var normalt i forhold til at ting kanskje hadde startet. Jeg ble tilbudt sovemedisin for å få slappet ordentlig av men jeg takket nei og forsikret dem om at jeg kom til å få sove jeg, noe jeg absolutt ikke fikk.
Dagen etter var det fortsatt det samme, ingen videre forandring og kun 1 cm åpning, etter 17 timer med dette ble vannet tatt og da begynte ting å skje. Jeg fikk legge meg i badekaret og slappe av der, jeg pustet fortsatt godt og telte hver rie for det var så greit å vite at når jeg kom til 28 så var det noen minutters pause.
Etter en time i badekaret var jeg så sliten etter alle disse timene og riene tok bare mere og mere på, så jeg ba om epidural. Jeg hadde bestemt meg for å prøve uten smertestillende noe jeg ikke klarte da det allerede hadde gått nesten ett døgn uten mat og søvn.
Epiduralen ble satt og da ble alt av smerter borte og jeg pratet i tlf og spiste middag, alle de timene jeg hadde slitt før var også allerede glemt.
Jeg følte trang til å begynne å presse ganske rakst etter epiduralen var satt og jordmoren ble overrasket over at ting hadde gått så fort etter smertestillende ble gitt. Etter 20 minutter, kl 17.10 kom lille Jonas til verden. Han var liten men allikevel større en det legen hadde trodd. Han var 45cm lang og 2370g 32 rundt hodet.
Jonas er nå 7uker og er 54 cm og veier 3800g. Han kom seg dermed fort, han henger ikke etter med noe og er en blid og fornøyd gutt. Mammas lille øyensten.
Det viste seg at morkaken min var litt liten og ikke noe spesielt bra slik at de var glad jeg ble satt igang for de vet ikke hva som kunne ha skjedd om dette ikke ble gjort.
Fødselen er allerede glemt det var tungt når det sto på men jeg gjør det gjerne igjen!!!
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
