Fødselsangst
Fødselsangst er i grunnen et tema som opptar mange. En del er redd for smertene en fødsel fører med seg, og vil gjerne velge keisersnitt av den grunn.
Smertene ved en fødsel er faktisk smerter som kroppen i seg selv er laget for å takle. Problemet med redsel for smerten har kommet av at man i større og større grad har vent kroppen til å ikke takle smerte. Så snart vi har følt ett eller annet som minner om smerter, så er det å finne frem smertestillende, og bli kvitt det. På den måten har vi aldri måttet tåle mer eller mindre smerte over lengre tid, og er redd for hva det innebærer. Og i tillegg må jeg vel legge til at de fleste av oss er redd for alt som vi ikke kjenner til. Vi vet ikke hvor store smerter en fødsel vil føre med seg, og vi vet ikke hvor lang tid vi vil måtte takle smertene. Og når det da dukker opp et slikt ”halmstrå” som et keisersnitt høres ut til å være, så henger noen seg på det, fordi det virker mindre smertefullt. (Men for å få avklart den myten, så er det faktisk ganske smertefullt å få tatt keisersnitt også, men da begynner ikke smertene før etter at man har våknet opp fra narkosen, og skal bevege seg med et operasjonssår.)
Av egen erfaring vet jeg at det hjelper mye å snakke med noen som har erfaring fra en fødsel når man bekymrer seg for å føde selv. Ikke alle fødsler er like, det er så, men et fødselsforløp er i utgangspunktet ganske likt; åpningstid, utdrivningstid og etterbyrdstid. For mitt vedkommende vet jeg at det var åpningsriene som var aller verst. De var bare vonde, lange og nesten uutholdelige. Når pressveene kom var det nesten som en lettelse for da fikk jeg i alle fall ”gjøre noe”.
Og hadde jeg visst nøyaktig hva jeg gikk til, hadde nok også den første fødselen gått fortere. Bare det å bruke kroppen aktivt, og gå mye under åpningsriene hjalp meg helt fenomenalt. Når jeg i tillegg hadde min mann som aktiv ”massør” i nedre del av ryggpartiet under åpningriene, gikk de to siste fødselene som en lek. (Nr 2. brukte jeg 5 timer på, nr3. tok bare 3 timer)
Likevel; det er ikke til å stikke under en stol at det er smertefullt å føde. Men uten disse smertene hadde jeg heller ikke fått med meg så helt og fullt det store underet som et nytt lite menneskebarn er. Og følelsen etterpå, når dette maratonløpet av en fødsel er overstått, den er ikke til å beskrive.
Det å føde sitt barn uten hjelp av noe slag er kanskje helt utelukket. Og kanskje ikke nødvendig. Men vi trenger ikke å gjøre det til en sykdom heller, og si at alle må ta keisersnitt, fordi de er redd. Angst og redsel møtes vanligvis best med å gå inn i problemet, og øve seg på å takle det. Hvis alle tenkte seg om neste gang de fortalte om fødsler og smerteterskler, så ville nok de fleste forstå at det å føde et barn ikke nødvendigvis bryter smerteterskelen. Men den strekkes nok litt…
Artikkelen er gjennomlestt av jordmor Vigdis Maurveg.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
