mar 29 Prevensjonsguiden

 
Når du ammer er du ganske sikker mot å bli gravid, dersom du ennå ikke har fått igjen menstruasjonen. Dette gjelder spesielt om du fullammer, og barnet ditt er yngre enn et halvt år.

 

P-piller
P-piller er det mest anvendte prevensjonsmiddel i Norge. En stor del av norske kvinner, både kvinner i fødedyktig alder og andre, bruker p-piller. P-piller inneholder hormoner som hemmer eggløsningen og på den måten hindrer graviditeten i å oppstå - dvs. det skjer ikke noen befruktning av kvinnens eggcelle med mannens sædcelle.

Husk at p-piller kun virker når du tar dem regelmessig - hver dag !

P-piller nedsetter ikke din fruktbarhet på lenger sikt og bivirkningene er små.

---

Mini-pillen
Minipillen inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen. Gestagenet fører til at slimet i livmorhalsen blir tykkere og seigere. Det gjør at det blir det vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør de slimhinnen i livmoren tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å slå seg til der. Slimhinnen er nemlig nødt til å være tykk og næringsrik for at cellen skal kunne vokse og utvikle seg til et foster.

Du tar en pille hver dag. Det er veldig viktig at du tar pillen på samme tidspunkt. Det bør ikke være mer enn tre timers variasjon fra den ene dagen til den andre.

Kide: Lommelegen.no

Det er ikke noe problem å utsette menstruasjonen når du går på p-piller. Det er litt forskjellig metode for de ulike typene. » Les mer..

---

Spiral
Spiral, også kalt livmorsinnlegg, er et prevensjonsmiddel som plasseres inne i kvinnens livmor. Den gjør det vanskeligere for spermier å bevege seg i livmoren, og påvirker dessuten livmorslimhinnen slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der.

Spiralen er laget av myk plast. De forskjellige sortene av spiraler har ulike fasonger. Noen har form som en T, andre som et syvtall eller en omvendt U. Det er festet en tynn tråd til spiralen, og endene på denne henger ut av livmoråpningen. » Les mer..

---

P-sprøyte
P-sprøyten inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen. Det påvirker eggstokkene, slik at eggcellene ikke modnes. Når det ikke finnes noen moden eggcelle, skjer det heller ingen eggløsning. Ingen eggløsning - ingen graviditet. I tillegg påvirker gestagenet slimet i skjeden, slik at det blir tykkere og seigere. Det gjør at det er vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør det livmorslimhinnen tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å slå seg til der. Slimhinnen er nemlig nødt til a være tykk og næringsrik for at cellen skal kunne vokse og utvikle seg til et foster. Til sammen gjør alt dette p-sprøyten til et meget sikkert prevensjonsmiddel.

Du må ta en p-sprøyte hver tredje måned. P-sprøyte kan brukes av de aller fleste kvinner og er veldig sikker mot uønsket graviditet. Av 100 kvinner som bruker p-sprøyte gjennom et helt år, blir bare 0-1 gravide. » Les mer..

---

Kondom
Kondomet er en tynn gummistrømpe som tres utenpå en stiv (erigert) penis. Den fanger opp sæden som kommer ved utløsning, og hindrer sædcellene i å komme inn i skjeden. Siden det trengs både en sædcelle og en eggcelle for at en graviditet skal oppstå, hindres dermed uønsket svangerskap.

Brukt alene gir kondomet deg ganske god beskyttelse mot å bli gravid. Hvis 100 par bruker kondom gjennom et helt år, vil mellom 2 og 15 av disse oppleve å bli gravide. Hvor sikker kondomet er i praksis, varierer fra person til person.

Kondomet er det eneste prevensjonsmidlet som også beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer. Unge kan også få gratis kondomer på alle landets helsestasjoner for ungdom, unginfoer og utekontakter. » Les mer..

---

Pessar
Pessar som er er en tynn gummiskål med en tykkere kant rundt er for tiden lite brukt, og på vei ut av markedet. Gummikanten innholder en stålfjær, og denne holder skålen utspilt.

Før du har samleie, må du plassere pessaret helt innerst i skjeden. Hvis du setter den inn riktig, skal den dekke åpningen til livmoren, og virke som en barriere mellom den og skjeden. Under samleiet, stopper pessaret sædcellene fra å entre eggcellenes domene: livmoren og egglederne. Sædcellene forblir i skjeden, mens eggcellen vandrer uvitende på den andre siden av veggen. Hvis de to kjønnscellene ikke treffes, kan en befruktning heller ikke skje, og du er beskyttet fra å bli gravid. » Les mer..

---

P-ring
P-ringen er nok et prevensjonsmiddel for kvinner. Dette er en vaginalring som inneholder samme hormoner som noen av p-pillene. Beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. P-ringen skiftes ut etter 3 uker. » Les mer..

---

P-plaster
P-plasteret (Evra) har like god sikkerhet som p-piller hvis det brukes korrekt. skiftes kun en gang i uken, og er jevngodt med P-piller og P-sprøyte. P-plaster (Evra) kom til Norge i 2003. Foreløpig foreligger det få kunnskaper om sjeldne, alvorlige bivirkninger. » Les mer..

---

Sikre perioder
Din evne til å bli gravid varierer gjennom menstruasjonssyklus. Sikre perioder som prevensjonsmetode går ut på å unngå å ha samleie i de dagene da en befruktning kan finne sted. Hvor godt denne metoden beskytter mot graviditet, avhenger altså fullt og helt av om du greier å beregne tidspunktet for eggløsning eller ikke. Det finnes fire måter som kan hjelpe deg til å gjøre dette. Det er likevel viktig at du er klar over usikkerheten som ligger i dette. » Les mer..

---

Avbrutt samleie
Tidligere var dette en av de mest brukte prevensjonsmetodene. Metoden går ganske enkelt ut på at mannen trekker seg ut av kvinnen rett før han får utløsning. Hvis han greier dette, vil kanskje ingen sædceller komme inn i skjeden til kvinnen, og dermed er hun beskyttet fra å bli gravid. Men dette er ikke sikkert, siden det kan være sædceller i den væsken som skilles ut før utløsningen.» Les mer..

Hormonspiral (gestagenspiral)
Hormonspiralen kan sies å være en krysning mellom en vanlig spiral og en p-sprøyte. På samme måte som kobbespiralen er den laget av en tynn plastpinne. Istedenfor å skille ut kobber, skiller hormonspiralen ut et gestagen. Det er dette gestagenet som er selve prevensjonen.

Gestagen er et kvinnelig kjønnshormon, som vanligvis finnes i kroppen vår. Det påvirker slimet i skjeden, slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. Hvis noen små kjappe likevel skulle snike seg forbi, har gestagenet sørget for å gjøre miljøet i livmoren så lite gjestfritt, at det setter en stopper for selv de mest standhaftige svømmerne. Foruten å virke på sædcellenes bevegelse, fører spiralen også til at færre eggløsninger inntreffer. Hvis det nå likevel skulle skje en befruktning, er også livmorslimhinnen forandret, slik at det blir vanskeligere for en befruktet eggcelle å feste seg der. Hvis den ikke får festet seg, vil den heller ikke kunne vokse videre til et foster.

Det finnes kun én type hormonspiral, den heter Levonova.
» Les mer..

---

Sterilisering
Sterilisering er den desidert sikreste prevensjonsmetoden, men også den mest drastiske. I utgangspunktet er dette permanent prevensjon. Det vil si at det er vanskelig, i noen tilfeller umulig å gjøre det om. Med andre ord: hvis du velger å sterilisere deg, bør du være 100 % sikker på at du ikke vil ha barn, verken nå eller senere. Det er et valg for livet. » Les mer..

---

Nødprevensjon
Hvis du har hatt samleie uten å bruke prevensjon, eller prevensjonen har sviktet, finnes det to typer nødprevensjon; angrepille med hormoner (dagen-derpå-pille) og spiral.

Angrepillen må tas så fort som mulig (jo fortere, jo mer virksom) og senest innen 72 timer. Spiralen må settes inn før det har gått 5 døgn. Det finnes angrepiller som bare inneholder gestagen (det ene kvinnelige kjønnshormonet) og angrepiller med begge de kvinnelige kjønnshormonene i. Angrepille med gestagen kan du kjøpe reseptfritt på apoteket.» Les mer..

---

Implantat
Det nyeste prevensjonsalternativet for kvinner er en 4 cm lang plaststav som skytes inn under huden på innsiden av overarmen. Plaststaven inneholder det kvinnelige kjønnshormonet etonogestrel (et gestagen), som utsondres i passne doser hvert døgn i 3 år. Implantatet må settes inn under huden av en lege som har fått opplæring til å gjøre dette. » Les mer..

---

Kjønnssykdommer
Så til slutt tar vi med en liten bit om kjønnssykdommer. Seksuelt overførbare sykdommer (SOS) er et samlenavn på alle sykdommer og plager som kan overføres ved seksuell kontakt. Noen av de seksuelt overførbare sykdommene gir ikke symptomer hos alle og kan være vanskelig å oppdage. Da kan du være smittet, og smitte andre, uten å være klar over det selv. SOS er viktig å oppdage fordi de kan føre til ufrivillig barnløshet (f eks klamydia og gonoré) eller til potensielt alvorlige sykdommer som hepatitt B og aids. Sikrere sex er blitt et begrep. Det dreier seg om hvordan du kan ha sex med minst mulig risiko for at du selv og andre skal bli smittet med seksuelt overførbare sykdommer (SOS).

 

Artikkelen er gjennomlest av apotektekniker Janita Eliassen

Kilder: Helsestasjon, Diverse legebøker og tidsskrifter

 

 

---

< Forrige		Neste >