mar 01 Karneval og fastelaven

Skrevet av Beate Sandøy .

!cid_image007 Hvis vi skulle oversatt "karneval" direkte til norsk, ville denne fargesprakende utkledningsfesten fått betegnelsen "farvel kjøtt". Men det høres unektelig ganske pussig ut å si "jeg skal være utkledd som sjørøver på farvel kjøttet", og det er vel kanskje en av grunnene til at vi isteden har fornorsket det latinske carne vale (carne = kjøtt på latin), slik at vi nordmenn også går på karneval. En annen mulighet hadde vært å kalle denne festen for fastelavnsfest, siden fastelavn er det navnet vi bruker på den samme perioden - nemlig dagene før fasten begynner.

!cid_image002 Fastelavn er også et ord vi har importert og fornorsket: Utgangspunktet er det tyske "Fastelabend", som betyr aften før fasten. Og enten man bruker den ene eller den andre betegnelsen - fastelavn- og karnevalsfeiring handler om at man skal feste, fråtse (fortrinnsvis kjøttmat) og feire før man går inn i en 40-dagers fasteperiode.

Å faste er en eldgammel skikk, og i den kristne kirke var fastetiden tenkt som en slags forberedelsestid til den store høytiden senere på våren - påsken. I påsken er det både Jesu lidelseshistorie og jødenes flukt fra Egypt som minnes. Før Moses ledet jødene ut fra faraos land, fastet han i 40 dager, og også Jesus gjennomførte en 40-dagers faste. På grunnlag av disse opplysningene, bestemte kirken at 40 dager før 1.påskedag skulle være fastedager.

Fastelavn består av fastelavnssøndag (søndagen syv uker før påskesøndag), blåmandag og hvitetirsdag. Andre navn på dagene før askeonsdag, er fleskesøndag, fleskemandag og fetetirsdag/syvmålsdag - navn som forteller at maten har vært en sentral del av fastelavnsfeiringen gjennom tidene.

Til tross for det kirkelige innholdet i fastehøytiden er det sannsynlig at festlighetene og feiringen i forkant av selve fasten, kan spores tilbake til eldgamle, hedenske vår- og fruktbarhetsfester. Fastelavnsriset er for eksempel trolig en nyere variant av livskvister som ble brukt i fruktbarhetskulter i førkristen-tid, der rising og pisking med kvister skulle fremme fruktbarhet både hos mennesker og dyr. Den urgamle skikken med å rise kvinner (især de barløse) for å gjøre dem fruktbare, ble holdt i hevd lenge etter at skikken ble "kristnet", og kirkens menn "fant ut" at denne skikken var en henvisning til piskingen av Jesus. !cid_image007

Det dekorerte fastelavnsriset er av tysk opprinnelse, og i stedet for de fargerike fjærene vi bruker, var de tidligste fastelavnsrisene pyntet med tøyremser i sterke farger. I dag lager barna fastelavnsris i barnehagen, men de færreste bruker det slik man gjorde i gamle dager - da hadde de håpefulle lov til å bruke riset på foreldrene….

Rundt om i verden blir det nå arrangert store karneval som involvere hele byer med mange tilreisende. Du har de store kjente karnevalene i Rio de Janeiro og Mardi Gras i New Orleans hvor de feirer i flere dager til ende. Hele familier planlegger hele året kostymer og øver på danser til den store feiringen. Her i Norge er mesteparten av karnevalsfeiringen knyttet til barnehager og skoler. Det blir lagt mye arbeid i å lage fastelavnsris ( som i dag blir brukt som pynt i hjemmet - heldigvis) og i å pynte rundt seg hvor man senere har karneval. Store og små tisker og hvisker om hva de skal ha på seg - mange foreldre må hive seg rundt og ordne kostymer. Når dagen for karnevalet kommer er det mange fine popstjerner, prinsesser, prinser, engler, sjørøvere, supermenn, troll, hekser etc. som dukker opp etter lange forberedelser. Og det er bestandig like morsomt å se hva de andre i klassen eller i barnehagen har kledd seg ut som. Kanskje det er noen som ikke blir gjenkjent engang…..

På selve fastelavnssøndag er gjerne karnevalet over, men da steller vi i stand !cid_image002 fastelavnsboller (boller med krem i og melis oppå) og berlinerboller. Opprinnelig er det da festen skal starte og vare til og med tirsdag. På onsdag er hele moroa over. Da starter fasten og man skal faste helt til påska starter…..