17. mai (som er den 137. dagen i året) er nasjonaldagen til Norge. Grunnen til at vi feirer akkurat denne dagen er fordi kong Christian Frederik underskrev landets grunnlov 17. mai 1814. (Den ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll dagen før).

 
Den andre søndagen i november er det farsdag for alle fedre i hele landet. Vi i Norge har nemlig bestemt at dette skal feires på denne tiden av året, mens i andre land feires det på forsommeren.

Natten før allehelgensdag blir kalt halloween. Det betyr egentlig ”Hellig Aften”, og blir feiret kvelden den 31.oktober.

 
Hvis vi skulle oversatt "karneval" direkte til norsk, ville denne fargesprakende utkledningsfesten fått betegnelsen "farvel kjøtt". Men det høres unektelig ganske pussig ut å si "jeg skal være utkledd som sjørøver på farvel kjøttet", og det er vel kanskje en av grunnene til at vi isteden har fornorsket det latinske carne vale (carne = kjøtt på latin), slik at vi nordmenn også går på karneval. En annen mulighet hadde vært å kalle denne festen for fastelavnsfest, siden fastelavn er det navnet vi bruker på den samme perioden - nemlig dagene før fasten begynner.

 
Morsdagen som er den andre søndagen i februar er en fin anledning til å gi din mor, bestemor eller andre mødre du kjenner en koselig oppmuntring i hverdagen. Morsdagen er opprinnelig en amerikansk oppfinnelse.

 
23. juni er det St Hans-aften. Det finnen mange tradisjoner og gammel overtro knyttet til denne dagen. Navnet St. Hans stammer fra Johannes som i følge Bibelen ble født den 24. juni. Helt til året 1770 var denne dagen en helligdag. I Norge feirer vi st. Hans den 23. juni.

Har du fått et kort en gang som er signert ”Fra din Valentin”? Du har kanskje lurt på hvem denne Valentin var og hvorfor vi sender kort som vi undertegner med hans navn akkurat i februar. Opprinnelsen til skikken er noe uklar, det finnes flere forskjellige forklaringer.