Skolestart for 1A
Så er det tid for å åpne skolebygningene igjen og lufte ut sommerduftene, til fordel for flokker med små og store skolebarn, klare for nye dyster i klasserommene.
De eldste barna ser frem til å fortelle klassekameratene om alle hendelser som har foregått gjennom sommerferien. De litt yngre har sikkert litt mer blandede følelser.
Å komme tilbake til en stor skole etter en lang ferie med bare de nærmeste rundt seg, kan være skremmende, selv for oss voksne. Og når man går i småskolen, så er jo de aller fleste større enn en selv. Men for førsteklassingene må det jo være aller mest skummelt. De minste på skolen, og all ting. Men det trenger jo ikke være så skummelt.
Camilla Iren
Vi har fulgt Camilla Iren Kristoffersen (6 ½ år) på sin aller første skoledag. Og den var slett ikke så farlig som alle skulle ha det til. Men så har Camilla Iren gått på forskole i vår, og blitt kjent med alle de andre som skal gå i klassen. Hun har hatt med klasselisten hjem og lært seg navnene til alle i klassen. De er bare 8 jenter, men i tillegg hele 12 gutter, så hun får nok litt å bryne seg på etter hvert. Og så har hun funnet en bestevenninne – Helle - og da er det i grunnen mest spennende å begynne på skolen, og ikke så skummelt. For hun skal jo treffe alle de andre i klassen igjen!!!
Så blir det endelig mandag, og timene går sakte. Storesøstrene gjør seg klar, og kommer seg av sted. De skal begynne på skolen klokka 8.30 Førsteklassingene skal ikke begynne før klokken 11. Det er ganske rart, og ikke så lite fint å være stor jente på skolevei.
Camilla Iren rusler sammen med mamma på fortauet. Det er godt å ha en trygg skolevei, der det eneste vanskelige er lyskrysset halvveis. Og så skal hun slå følge med storesøstrene på vei hjem. Hun har gått denne veien mange ganger før. Hentet de store på skolen mange ganger sammen med mamma, og aldri syntes at veien har vært så flott som akkurat i dag.
Camilla Iren har den nye oransje ranselen på seg, og trasker av sted i duskregnet. Ranselen fikk hun og hele klassen tildelt på førskolen. De lyser opp på fortauet, og forteller at her går en liten skoleelev som nettopp har begynt på skolen, sånn at alle som kjører bil skal se dem, og forstå.
Camilla Iren har brukt hele formiddagen til å finne ut hvilke klær hun skal ha på seg på den store dagen. Det ene antrekket etter det andre har blitt forkastet, og så var det bare å prøve nye. Til slutt endte hun opp med en dongeribukse og en svart genser som var arvet etter størstesøster Tonje Eileen, så det trenger ikke være nytt alt man har på seg.
Så plutselig skjer alt så fryktelig fort. Det er samling inne på gymsalen, for det plaskregner utenfor, så rektor foretrekker å ønske velkommen inne. Hele klassen blir ropt opp, og får hilse først på rektor, og så på lærerinnen sin. Camilla Iren vet allerede hva hun heter, for de møttes på førskolen. Anne vet nok hvor skummelt det er å være førsteklassing uten andre kjente enn mamma, så hun holder Camilla Iren fast i hånden, og ser med et smil bort på mamma. Det er nok mamma som har mest tårer i øynene.
Når alle foreldrene har fått tatt bildene sine, går klassen samlet inn i klasserommet. De leker slange, og alle kan høre suselyden av dem på lang avstand. Og så blir det tid for å finne pultene sine, tegne hva de har holdt på med i sommerferien, og utveksle erfaringer om hva de har lyst til å lære på skolen.
Mamma venter på gangen, det gjør mange andre foreldre også, for hvem trenger dem når man har begynt på skolen på ordentlig. De spiser matpakken sin, og har friminutt også, får utdelt timeplan og masse andre papirer som de skal gi til foreldrene sine når de kommer hjem, og plutselig er første skoledag over. Det er nesten litt trist å si farvel til alle i klassen, men heldigvis får de jo se hverandre igjen neste dag.
Camilla Iren er kjempestolt over at hun klarte overgangen til skolejente med glans. Hun var mektig imponert over å være ferdig med første skoledag på vei hjem, og hun klarte til å med å nynne litt på melodien ”Hit eit steg, og dit eit steg, dansar eg fram på skuleveg. No kan heile verda sjå, at eg har sekk med marihøne på”, og for anledningen så var faktisk sekken dekorert med en marihøne også, så der traff hun spikeren på hodet. Det å gå de to kilometrene hjem igjen bød heller ikke på problemer, for nå skulle hun hjem og gjøre leksene sine.
Ingenting er som å være stor jente i første klasse.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
