Skoleveien
De klarer det! -
Før seksårsreformen ble satt i verk, gikk debatten om disse små i det hele tatt klarte å tilpasse seg i trafikkbildet.
Trafikksikkerhetstiltak ble satt i verk, og politiet holdt sine kontroller rundt skolene. Men hvordan har det egentlig gått med førsteklassingene, nå som det har gått noen år, og seksåringene er vel innrullert på skolen? Vi dro til Åsveien skole. Der går det nesten 70 førsteklassinger fordelt på tre klasser. Vi besøkte klasse 1A.
Bor spredt
I klasse 1A går det 20 elever, 8 jenter og 12 gutter. Barna i klassen bor ganske spredt i forhold til hverandre. De fleste bor riktignok i den nærmeste omkretsen rundt skolen, men noen bor også langt borte i Gamle Åsvei. Fem av elevene bor på Hammersborg, og har den lengste skoleveien av alle i klasse 1A.
De fleste går til skolen
Vi ble positivt overrasket over at det bare var et fåtall av elevene som kom med bil. Hovedårsaken til at de fleste velger å la barna gå til skolen er nok den korte skoleveien. De som kommer med bil om morgenen bor alle langt unna, noen også på Hammersborg, som ligger vel to kilometer unna skolen. Akkurat litt for liten avstand 
til at barna skal få skoleskyss til og fra. Grensen for skoleskyss for 1-klassingnene går nemlig ved 2 kilometer.
Opplevelsene varierer
Alle var enige om at de kunne trafikkreglene. Bare et fåtall syntes at deres skolevei var farlig. Maia syntes visst at den var så farlig at hun ville bare bli kjørt til skolen, mens Camilla Iren og Helle syntes den var littegrann farlig – særlig når man skulle krysse gaten. Ellers kunne Odd Trygve fortelle at han ikke syntes veien var noe farlig i det hele tatt, og det var de fleste enig med ham i. (Særlig de som bor så nært skolen at de bare kunne løpe på skolen.
Hvor lang tid de brukte på å komme seg til skolen var det knapt noen som visste. Peder mente at han brukte i alle fall 10 minutter på sin ferd, mens Margrethe mente at det ikke kunne ta mer enn 3 minutter med bil. Aslak kunne fortelle at han brukte 5 minutter på skoleveien, og når han gikk gjennom hagen kunne han se et jord-vepsebol. Adnan syntes det var gøy å gå til skolen, men hvor lang tid han brukte kunne han ikke svare på for ”Jeg har jo ingen klokke”. Johanna teller bare til tre så er hun på skolen allerede, så på skoleveien har hun slett ikke opplevd så mye. Og Hannah mente at det sikkert ikke tok mer enn ett minutt for henne, i alle fall ikke hvis hun brukte bil. Mathias brukte også kort tid, for med bilen brukte han ikke mer enn 2 minutter, men han fikk aldri sett noe spennende på skoleveien.
Srdan derimot går sammen med storebror Ognjen når han skal hjem. Da er det flere sammen som går og leker seg langs fortauet. En lek de holder på med er en billek der de roper ”min bil” om de bilene som kjører forbi. Hva denne leken går ut på utover det må man kanskje spørre Srdan for å få vite.
På hjemvei
På hjemveien ble forholdstallene noe annerledes. De aller fleste gikk på skole/fritid enten hel eller delt plass. Det var bare fire stykker som dro hjem ved skoleslutt hver dag; Markus, Sophie, Camilla Iren og Mathias. Av dem var det bare Camilla Iren som gikk hjem. ”Når jeg har to storesøstre som kan følge meg på veien, er det vel ikke noe problem?” er hennes kommentar til saken. Camilla Iren kan fortelle at hun bruker vel en halv time på turen til skolen, mens turen hjem igjen gjerne tar tre kvarter, ja opp til en time. Så man kan jo lure på om veien har blitt noe lengre i løpet av dagen. Hun måtte innrømme at hun kunne tenke seg å få skyss til skolen av og til, men hun har slått seg til ro med at skal man være stor skolejente, må man jobbe litt for å bevise det også. Og så er det jo så mange andre å gå sammen med, så da er det i grunnen greit.
Ute i all slags vær
Vårt besøk i klasse 1A er straks over. Vi får være med på kunststykket å få 20 barn klare til å gå ut. Jakker og sko, gensere og hansker. Alt skal på. 8 jenter og 12 gutter har sin fulle hyre med å trekke på og knyte igjen. Av og til blir det litt for få kyndige hender. Da er Anne god å ha, eller Astrid, eller Randi, eller andre av de voksne som går forbi. Man må benytte seg av den hjelpen som byr seg. Så stikker gjengen ut, og vi sitter igjen med et lite innblikk i 6-åringers tenkemåte. I egne øyne er de nemlig verdensmestre i trafikken!
Politiet holder fortsatt på med sine kontroller ved skoleveiene
Vi har tatt en prat med Tore Paulsen Wærnes ved Trondheim Politikammer,som kunne fortelle om politiets satsninger. I tiden etter skolestart ble det utført mange trafikkkontroller i områdene rundt byens skoler.
Paulsen Wærnes kunne fortelle at han ser mange barn langs veiene under sine kontroller, og de aller fleste av dem har god oppdragelse og følger trafikkreglene til punkt og prikke. Han har også sett at mange blir kjørt til og fra skolen, og mener dette bare er en forlengelse av skole/fritidsordningen. Det er enklere for barn å lære seg å oppholde seg i trafikken om de får øvd seg på skoleveien, enn om de blir kjørt til og fra. Barna vil jo likevel bruke veien som sitt bindeledd mellom kameratene senere på dagen, så i den henseende er det viktig å få øvd seg på å være ute i trafikken på et tidlig – men sikkert - tidspunkt. Likevel skjønner han at mange blir kjørt fordi de blir plukket opp av foreldrene på vei hjem fra jobb.
Barn bør gå – ikke kjøres
Statens veivesen og Trygg trafikk har gjort undersøkelser om hvordan barna kommer til og fra skolen. De har funnet at det ikke tjener trafikksikkerheten å kjøre flest mulig barn til skolen. Da er det bedre å finne løsninger som gir flest mulig barn muligheten til å gå trygt selv.
Konklusjonen av Statens Veivesens undersøkelse for hele landet viser at 35 % av førsteklassingene går til skolen. 25% av barna kommer til skolen uten følge av voksne, og 20% blir fulgt. 17% av barna kommer i skolebuss. 3% kommer til skolen på annen måte.
Undersøkelsen viser at seksåringer aldri vil være helt sikre uansett hvor godt sikret skoleveien er. Men selv små barn kan læres til å bruke de sikringsanlegg som er laget og slik øke sikkerheten betraktelig.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige |
|---|
