Neela forteller om sitt misbruk
 
Neela forteller: Hvor gammel jeg var første gang jeg brukte stoff... Tja, jeg var vel fyllt 18 sommeren før den høsten jeg først prøvde noe som helst av narkotiske stoffer. Det var da hasj jeg prøvde sammen med en venninne. Kun kort tid etter prøvde vi alvorligere stoffer som extacy.
Vi holdt oss mest til extacy og hasj en tid framover. Det ble masse festing, og etterhvert brukte vi amfetamin og piller av forskjellige slag. For å summere opp så har jeg nok prøvd det meste utenom heroin, dvs hasj, amfetamin, extacy, piller og syre.
Jeg var nok selv årsaken til at jeg begynte med stoff. Det var venninnen min og jeg som bestemte oss sammen for å prøve hasj. Vi var begge enige om dette. Ingen presset den andre på noen måte. Jeg hadde vel egentlig ikke noen annen grunn enn det at vi kjedet oss. Selv om jeg på den tiden hadde noen problemer med foreldrene mine - bare sånne vanlig tenåringsproblemer. Derfor kan jeg nok ikke skylde på dem - og det har jeg heller ikke noe behov for. Jeg vet helt og holdent at dette rusmisbruket skyldes meg selv og min kjedsomhet. Det hjalp vel kanskje litt at venninnen min som jeg hadde blitt kjent med det året også kjedet seg like mye som meg. Vi synes begge to at livet var så kort at vi bare MÅTTE prøve det. Man lever jo tross alt bare en gang... naivt som det kan høres ut..
Det er ganske utrolig at man faktisk kan skjule et rusmisbruk. Slik som vi brukte stoff er det vel kanskje ikke så vanskelig likevel - i begynnelsen iallefall. Vi holdt jo oss i starten til å bruke dop på party i helgene. Da gikk det jo ganske greit å skjule dette.
Da vi senere flyttet sammen, ble dop oftere brukt også i hverdagene. De gangene jeg bestemte meg for å dra til foreldrene mine var det for å få mat og penger - først og fremst penger. Jeg hadde nok tatt av noen kilo og så vel ikke helt frisk og rask ut heller. Likevel da foreldrene mine antydet noe, møtte jeg dem med sinne - og ikke hvilket som helst sinne heller. Jeg har skjemtes mye i ettertid p.g.a. det. Jeg hadde ingen respekt for foreldrene mine. Jeg ville bare ha penger av dem. Og forståelse (utrolig nok.. ). Jeg vet ikke hvorfor jeg forventet forståelse, men da jeg en sjelden gang kom hjem var jeg sliten og ofte deprimert. Derfor "skjulte" jeg misbruket mitt med sinne, slik at foreldrene mine fikk dårlig samvittighet.
Ganske mange av vennene mine visste om misbruket etterhvert. De prøvde å snakke til oss, men da lo vi bare - eller til og med tilbød dem dop. Dette har jeg bedt om unnskyldning for i i ettertid. For å slippe mas fra venner som ville ha oss til å slutte med dop, kuttet vi kontakten med dem.
Vi hadde vel ikke så mye bruk for å gjemme stoffet. I begynnelsen da vi festet mest i helgene, fikk vi stoffene like før vi skulle feste. I senere tid da vi brukte dop oftere, hadde vi venner som var dealere. Da var det en lett sak for oss å bare ringe dem, hvis vi da ikke var sammen med dem de kveldene vi ville bruke dop. I en periode fikk vi for oss at vi selv skulle deale for å tjene penger. Vi hadde jo ingen jobb på den tida. Da kjøpte vi inn amfetamin og hadde det bare på hybelen til venninnen min. Vi gjemte det ikke spesielt godt, bare i en eller annen boks eller noe liknende. Kjæresten til venninnen min hadde ofte mye dop. Han gjemte det en gang i skogen like ved der vi bodde.
Vi ble fort kjent med dealere i dette miljøet kort tid etter at vi begynte. Så det å få tak i stoff var aldri et veldig stort problem. Penger derimot var et større problem. Ettersom vi kjente mange dealere så fikk vi ofte gratis eller billigere dop. De gangene vi ikke fikk gratis, hadde vi jo pengene fra sosialen. Vi begynte å gå på sosialen en stund etter at jeg hadde begynt med dop og hadde flyttet hjemmefra. Jeg flyttet jo hjemmefra både for å klare å skjule misbruket og selvfølgelig for å kunne feste enda mer. Pengene fra sosialen var ikke mye, men det gikk alltid på et vis å få kjøpt dop. Det var alltid stor glede de dagene vi fikk pengene fra sosialen. Da ble det selvfølgelig festing med en gang.
Forandringene skjedde uten at jeg selv la merke til det. Det kunne jeg først se etter at jeg hadde sluttet. Det jeg merket underveis var at jeg ble i dårligere form fysisk. Kondis var noe jeg ikke hadde og kroppen min ble tynnere. Man spiser ikke spesielt mye når man går på dop i hverdagene. Ikke har man lyst på mat, og de få pengene man har bruker man på dop. Jeg merket også psykiske forandringer. Depresjoner kom lett - sammen med dødsangst og paranoia.
Det jeg merket etter jeg hadde sluttet var min aggressive holdning jeg hadde i dopperioden - og det at jeg sjelden brydde meg om andre mennesker. Jeg hadde heller ikke noen følelser på de to årene jeg brukte dop. Jeg hadde diverse one-nights-stands, men ingen kjærlighetsforhold. Jeg kunne ikke føle noe. Dette fikk meg til å bli mer deprimert enn jeg var fra før.
Â
Reaksjonene
Hasj: På begynnelsen var dette et rolig og avslappende stoff. Vi hadde det mye moro og tullet endel. Tegna osv. Vi laget mat når vi orket. Man blir veldig lat hvis man røyker for mye. Etter at jeg hadde brukt amfetamin en stund, klarte jeg ikke røyke hasj fordi jeg alltid ble paranoid av det. Jeg mistet kontrollen og tenkte paranoide tanker om folk rundt meg.
Amfetamin: Av dette stoffet ble jeg hyper og i "god god form". Alt blir bare "bra". På slutten av rusen, gjerne på nachpiel sammen med masse folk jeg ikke kjente eller ikke likte, ble jeg ofte svært paranoid. Ble paranoid på alt og alle, trodde det var konspirasjoner rundt meg. Noe som selvsagt ikke skjedde. Men tankene lever sitt eget liv og er vanskelig å stoppe.
Syre: Dette stoffet prøvde jeg bare to ganger. Det tok lang tid før det virket og man føler seg normal til man plutselig ser ting som beveger seg som de ikke skal i en normal verden. Det var litt moro å se disse synene i noen timer, men så blir man lei og sliten. Det er den siste delen som varer lengst og på slutten av rusen så vil man bare sove. Det kan være vanskelig når man hele tiden ser merkelige ting, ikke bare i lufta men også i hodet.
"Piller": De pillene jeg prøvde var medisinske piller for søvnproblemer eller avslappende problemer som f.eks. rohypnol og noen andre jeg ikke husker navnet på. Disse brukte vi gjerne sammen med alkohol. Da husker man som regel ikke noenting dagen etterpå. Og man har gjerne gjort noe man angrer på. Dette kan innebære sex, aggressive utbrudd eller liknende. Det samme man kan gjøre på fylla bare med pller blir det enda verre liksom.
Kokain: Det prøvde jeg bare et par ganger, men det funket aldri.
Mitt rusmisbruk ble oppdaget av min venninnes foreldre da venninnen min fortalte det til sin storesøstra. Kanskje var det et rop om hjelp, eller et forsøk på å lette skyldfølelse. Jeg hadde alltid trodd at mine foreldre visste om misbruket mitt, men da jeg fortalte det til mamma etter at jeg hadde sluttet ble hun nokså overrasket.
Min venninnes foreldre prøvde å holde oss fra hverandre etter at misbruket vårt kom fram. Noe utover det kan jeg ikke huske. Tiltaket virket litt, men vi klarte å møtes uten at de fikk vite det noen ganger. Misbruket mitt minket ikke like mye som venninnn min sitt etter at foreldrene hennes fikk vite det. Hennes foreldre sa det aldri til mine foreldre.
I begynnelsen som jeg har fortalt lengre oppe var dopbruket mitt forbeholdt helgene. Ettersom ting utviklet seg så skjedde det oftere og oftere - enkelte uker hver dag. Ellers varte helgene fra torsdag til tirsdag.
Jeg ble aldri tatt for noe eller straffet i min kraftigste dopperiode. I fjor sommer da jeg var på ferie sammen med venninnen min i København måtte vi innom Christiania (fristaden). Der kjøpte vi oss to jointer. Vi røkte bare den ene jointen, den andre ble igjen i baggen. Da vi gikk av båten i Oslo ble vi stoppet begge to. Jeg ble satt i glattcelle for smugling. Der satt jeg i 10 timer uten mat eller drikke. Jeg har aldri følt meg så liten som da jeg var på den politistasjonen. Politiet så ned på meg og respekterte meg ikke som et normalt menneske. Dette var ingen opplevelse jeg har lyst til å gjenta.
Rådet mitt til de som ikke har prøvd stoff må vel være noe sånt som å bare si nei. Det finnes andre måter å ha det gøy på. Det er vanskelig å gi råd til foreldre som har oppdaget sin datters/sønns misbruk. Misbrukeren vil mest sannsynlig ikke høre på råd eller kjefting. Hvis mitt barn allerede har begynt med dop så ville jeg ha fortalt om mine erfaringer og håpet på at han/hun kan lære av meg.
Jeg brukte dop i ca 2 år. Jeg var vel egentlig ikke avhengig... Det måtte i såfall vært psykisk avhengig. Jeg så aldri meg selv som en narkoman. Narkomane var mennesker som brukte heroin og sprøyter.
Jeg sluttet da venninnen min ble gravid. Den samme våren hadde en kompis dødd av overdose, så det hadde noe med det å gjøre også. I tillegg var jeg sliten i hodet og i kroppen. Det var på tide med forandring.
Det er mange fra dopmiljøet jeg nå hilser på og slår av en prat med hvis jeg møter dem, men jeg har ingen gode venner igjen der.. Ca. et halvt år etter jeg hadde sluttet var jeg på 2. juledagsfeiring sammen med folk jeg ikke kjente. Da ble jeg tilbydd en linje med amfetamin. Jeg var i god form og takket ja. Det var ikke mye jeg tok den kvelden, men man kan vel se på det som et tilbakefall.
I llang tid etter at jeg hadde sluttet med misbruket var min hukommelse svært dårlig. Det er den delvis enda, men den blir bedre og bedre. Ellers har de gangene jeg opplevde paranoia gått inn på meg. Det kan komme tilbake noen ganger, men da rister jeg det bare ut av hodet så godt jeg kan.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
