mar 31 Nina tok stoff da hun var 11,5 år

 
Her er en historie om Nina som snart er 29 år. Nina tok stoff hver dag fra hun var 11 ½ til hun var 18 år, men når hun var midt oppe i det så hun ikke på seg selv som noen narkoman.

Nina var 11 nesten 12 år gammel første gang hun ruset seg.

Det første hun prøvde var alkohol, senere hasj da hun var nesten 13 år. Hun sniffet lim og bensin o.l da da hun var 14 år og begynte med piller (rohypnol, muskelavslappende, sovemedisin o.s.v.) rundt 14 ½ års alderen.

Nina begynte å skulke skolen, stjele i butikker og å vanke i sentrum (Oslo City og Oslo S). Hun stakk av hjemmefra, sov ute eller i okkuperte bygninger sammen med eldre narkomane og ble voldelig. Nina begynte å vanke i gjeng med andre ”avhoppere”. Hun mener hun hadde utrolig flaks med at det ikke gikk galt for hun bare putta i seg piller uten å egentlig se hva det var.

Da hun var 13 år havnet hun en gang på legevakta. Da hadde hun nesten tømt medisinsskapet hjemme hos en venninne for piller.

 

Vi spør Nina om hun har noen idé om hvorfor hun startet med stoff.

"Til og begynne med synes jeg det virka spennende. Godt var det også. Det var en måte å komme vekk fra hverdagen på - slippe å tenke. Jeg har 4 eldre brødre og en storesøster. Den ene broren min er narkoman og en annen er alkoholiker. Da jeg var liten var det mye alkohol i hjemmet - også fra mine foreldre. Dette medførte mye krangling og bråk mellom dem. Pappa var hissig av seg og det hendte titt og ofte at han ga oss juling og straffet oss for ting vi ikke hadde gjort. Jeg ble ofte stengt inne i en av kjellerbodene og der måtte jeg være i mørket alene i mange timer. Jeg skal ikke skylde på barndommen min når det gjelder mitt tidligere rusmisbruk, men noe av grunnen er nok pga det. En virkelighetsflukt på en måte. Påvirkning fra brødrene mine og det at jeg var lett påvirkelig den tiden har nok mye å si det også."

 

Hvordan skjulte du misbruket for foreldre, venner og familie?

"Jeg løy til mine foreldre når de spurte om jeg var påvirket. De så nok at jeg hadde fått i meg noe, men orket nok ikke å ta tak i det. Jeg skulket alltid skolen. Vennene mine så hele tiden at noe var galt og de prøvde å snakke med meg om det, men jeg bare nektet og avfeide alt. Når noen prøvde å komme inn på meg, stakk jeg av. Jeg ville ikke høre på noen."

 

Hvilke steder gjemte du stoffet?

"Jeg hadde stoffet mitt på meg - i jakkelommene eller bukselommene. Når jeg var hjemme la jeg stoffet mitt inne på rommet mitt i pyntegjenstander o.l."

 

Hvordan skaffet du stoff og hvordan finansierte du det?

"Venninnen min og jeg stjal mye den tiden. Vi kunne gå inn på Oslo City uten noen ting og komme ut igjen med hendene fulle av poser med klær, parfyme og ting og tang. Dette solgte vi til foreldre, venner av foreldre, foreldre til venner o.s.v. Det ble litt penger der. Ellers så snylta jeg for det meste på guttevenner når det gjaldt stoff. Den ene broren min skaffet stoff til meg innimellom også. Ølet stjal jeg i butikken, lim stjal jeg også og bensin tappa jeg fra bilene. Piller stjal jeg hjemmefra eller fra andres medisinsskap o.l. Jeg fikk dessuten piller av kjentfolk innimellom. Venninnen min og jeg pleide å være på et hybelhus i sentrum. Der fikk vi alltid være med på rundene og det var jo en bra måte å få gratis hasj på. Der kunne vi røyke hasj hele dagen om vi ville - det var bare å hive seg på når pipa gikk rundt."

 

Hvordan forandret du deg psykisk og fysisk etter at du hadde begynt med stoff?

"Jeg begynte å gi blaffen i alt. Jeg så ikke hvor viktig livet var eller hvem som brydde seg om meg. Jeg ruset bort den dårlig samvittigheten. Den stemmen alle har i hodet som sier fra når nok er nok eller når du gjør noe galt - den ble etterhvert borte. Jeg tenkte ikke over hva jeg gjorde lenger eller hvem jeg såret. Jeg ble tynnere, spiste mindre og hadde/har vanskeligheter med å huske ting."

 

Hvilke reaksjoner fikk du av stoffet?

"Når jeg sniffet fikk jeg hallusinasjoner. Jeg så ting som ikke var der. Når jeg røkte hasj ble jeg liksom lukket inn i min egen verden. Jeg så folk og hørte dem men det var som om de var med i min drøm. Med piller var det forskjell fra hvilken piller jeg tok. Noen sløvet meg ned og noen gjorde meg kvikk og opplagt. Når jeg drakk ble jeg alltid full."

 

Ninas misbruk ble til slutt oppdaget

"Etter å ha bodd på ungdomshjem fra jeg var 13 år til jeg var nesten 18 år der alle så mine problemer - men ingen gjorde noe med det - så ba jeg selv om hjelp. Da jeg endelig fikk hjelp hadde jeg stukket av fra ungdomshjemmet. Det var en kamerat av meg som fikk meg til å reise tilbake til ungdomshjemmet. Jeg visste ikke da at jeg skulle på kollektiv. Da jeg kom dit og fikk vite det så ville jo ikke jeg samarbeide. Da jeg ba om hjelp var det jeg som ba om det. Da jeg fikk hjelp og nekta å samarbeide så var det stoffet som hadde overtaket på meg."

 

Ble det satt i gang tiltak når misbruket ble oppdaget, og i såfall hva?

"Jeg fikk plass på et kollektiv for rusmisbrukere 14 dager før jeg fylte 18 år. Men først måtte jeg innom BUS (Barnevernets ungdomssenter) til avrusing. Jeg brukte også grupper som AA (anonyme alkoholikere) og NA (anonyme narkomane)."

 

Tilbakefall og ettervirkninger

Nina har ikke hatt noen store tilbakefall. Hun har røkt hasj et par ganger etter at hun ble rusfri som 18 åring, men gjør det ikke lenger nå. Nina har fortsatt venner i miljøet, men som hun ikke lenger kontakt med. Mange av vennene er døde i dag.

"Jeg har blitt utrolig glemsk. Jeg kan legge lommeboka et sted og 2 sekunder etterpå har jeg glemt hvor jeg la den. Det samme skjer med andre ting jeg legger fra meg, eller når jeg skal handle i butikken o.l. Jeg skriver alltid opp hva jeg skal huske for ellers glemmer jeg det. Det er utrolig slitsomt til tider."

 

Hvor står du om 5 år?

Det er et ordtak som heter "En dag av gangen". Skulle det bli for ille så tar man 1 time av gangen. 5 år? Nei, jeg tenker ikke så langt fram. Jeg kan ikke garantere at jeg ikke skal falle utpå igjen om 5 år, men jeg kan love at jeg skal gjøre mitt beste for at det ikke skjer i dag.

 

Hvilke råd har du til unge mennesker som ennå ikke har forsøkt?

"Narkotika er egentlig ikke noe å være nyskjerrig på. Du kan velge å prøve eller velge å la vær. Det er helt opp til deg selv.

Før man starter å bruke narkotika så har de fleste mennesker en stemme i hodet sitt som sier: ”Dette er ikke bra, dette må jeg holde meg unna”. Det er viktig å høre på den stemmen. Snakk med foreldrene dine eller andre du har tillit til før du bestemmer deg dersom du skulle havne i en situasjon hvor du føler deg presset eller fristet til å prøve narkotika.

 

Husk at det kan gå to veier om du velger å prøve: Enten så prøver du og finner ut at dette ikke var noe for deg eller så prøver du, fortsetter og blir avhengig.   Du må spørre deg selv før du prøver: ”Er det verdt det? Er ikke jeg mer verdt enn som så?” Tro meg du går ikke glipp av noe. Narkotika fører bare dritt med seg."

 

Ninas råd til foreldre både når det gjelder forhindring og evt om man oppdager at barnet tar stoff:

"Da voksne forsøkte å nekte meg ting, så ble jeg bare mer nyskjerrig og trassig. Jeg gjorde alltid det jeg ikke fikk lov å gjøre for jeg likte ikke at noen bestemte over meg.

Ikke kommander barnet ditt, men snakk med det. Hør på hva det har å si. Samarbeid og god kommunikasjon er viktig. Kjærlighet og åpenhet fra begge sider er utrolig viktig.

Har barnet ditt havnet utpå, så finnes det mye hjelpeapparater som foreldrene kan utnytte seg av. P-P-T kan du/dere få kontakt med gjennom skolen - og helsesøster. Bup kan også kontaktes gjennom skole eller helsesøster. Ikke gi opp, det er viktig å stå på. Min erfaring er at man selv må kjempe for det man vil ha."

 

Hvordan vil du forhindre at evt egne barn begynner med narkotika? Og hvis det likevel skjer, hva gjør du?

"Nøkkelordet for meg her er kjærlighet, samarbeid, god kommunikasjon, åpenhet, ærlighet og imøtekommenhet. Jeg legger vekt på dette i det daglige med mine barn. På den måten innarbeider vi et positiv mønster som vi alle kan ta med oss videre i livet. Jeg vil at mine barn skal kunne komme til meg å fortelle meg om ting de har gjort og spørre meg om råd i forskjellige situasjoner.

Jeg har ikke noe slagplan liggende klar om et av mine barn skulle havne utpå men høyst sannsynlig vil jeg søke hjelp så fort som mulig og kjempe hardt for å hjelpe barnet mitt ut av dette igjen."

< Forrige		Neste >