mar 31 Bente ruset seg da hun var 12 år

Skrevet av Anne Lise Johannessen.

tynner Jeg heter Bente og er 38 år. Første gangen jeg prøvde et rusmiddel var da jeg var ca. 12 år. Ei venninne sa at hun hadde prøvd å sniffe sykkellim og at det var så gøy. Hun ville absolutt ha meg med. Vi var bestevenner og jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på alt mulig.

Jeg husker at vi skulle møtes på et sted som ble kalt for habben, og lå nede ved Akerselva. Der var det samlet en hel gjeng med folk som var mye eldre en oss og noen av dem var faktisk ganske voksne.

Jeg husker at en av de eldre guttene gikk for å kjøpe lim, og da han kom tilbake delte han ut til alle sammen. Vi tok limet opp i en fyrstikkeske og pustet inn gjennom den ene siden av esken. Jeg merket at jeg ble helt rar i hodet, og det hørtes ut som det kjørte en snekke på elva. Plutselig våknet jeg som om jeg hadde sovet. Jeg sto der helt fortumlet med fyrstikkesken i munnen. Den var blitt helt klissvåt, så jeg hadde nok stått der med den i munnen en stund.Det tok en stund før jeg i det hele tatt skjønte noen ting.

Etter denne episoden så sniffet jeg mange ganger. Jeg prøvde mange forskjellige typer lim - kontaktlim, sykkel-lim og en hel del andre også for å finne ut hvilke som ga rus. Rusen gikk alltid ut på at man fikk hallusinasjoner. Jeg både hørte ting og så mye rart. Jeg klarte å skjule det for de hjemme ved å tygge tyggegummi og sterke sukkertøy. Hallusinasjonene ble etter hvert så skumle og livaktige at jeg tror at jeg ble redd for å sniffe mer - så etter hvert så sluttet jeg med det.

Da jeg var fjorten år så prøvde jeg hasj for første gang. Det skjedde omtrent på samme måten som den gangen jeg begynte å sniffe. Hasj har aldri gitt meg noe spesielt selv om jeg har gjort det mange ganger før jeg sluttet med alt.

Da jeg var rundt 17 år, så hadde broren min begynt å sniffe tynner. Jeg hadde drukket noen øl sammen med ei venninne og begynte å bli litt på en snurr. Vi fant på at vi skulle gå dit hvor broren min var å prøve å få ham med oss. Så vi dro dit og broren min ville jo ikke bli med. Vi begynte å prate med folkene i gjengen og vi fikk mer å drikke så vi ble der. I fylla så begynte jeg å sniffe tynner. Alkoholen gjør at man mister hemninger og det var det som sikkert gjorde at jeg begynte med filla (sniffekluten).

Jeg holdt på med sniffingen ganske lenge og ble sammen med en gutt som het Lars. Vi var veldig forelsket og han hadde sluttet med amfetamin for at han ville bli sammen med meg. Før vi ble sammen så hadde jeg ingen følelser for ham og jeg visste at han brukte narkotika. Han drev alltid å maste på meg at vi skulle bli sammen og en gang så sa jeg at: Ok, det er greit bare du slutter med de sprøytene - og det gjorde han. Med tiden så ble jeg forelsket og vi ble sammen.

En dag var det en venn av Lars som tilbød ham amfetamin og Lars klarte ikke å si nei. I snifferus som jeg var, sa jeg at da skulle søren meg jeg ha også. Og sånn skjedde det at jeg prøvde amfetamin for første gang.

Lars og jeg giftet oss og jeg ble gravid. Jeg sluttet med sniffingen, men Lars fortsatte og jeg ble alenemor til en liten gutt.

Alt gikk bra i ca. 6 år. En dag fikk jeg plutselig besøk av ei som jeg kjenner fra det stedet hvor jeg bor. Jeg visste at hun brukte amfetamin og hun visste at jeg hadde prøvd det noen ganger før. Hun spurte om jeg ville ha - og det ville jeg. HVORFOR SA JEG JA TIL DET DEN GANGEN!!!!!

Etter dette så brukte jeg amfetamin i 7 år. Sønnen min ble tatt fra meg da han gikk i andre klasse, og livet var et helvete. Hjemmet mitt så ikke ut. Amfetaminet gjorde at jeg ble tynn og ødelagt i kroppen. Sønnen min var plassert i fosterhjem og jeg klarte ikke å følge opp de gangene jeg skulle besøke ham. Etter hvert så jeg ham ikke i det hele tatt. Tiden gikk og jeg var ruset på amfetamin så ofte jeg hadde muligheten til det. Hvis jeg ikke va ruset, så sov jeg stort sett.

I februar 1998 ble jeg gravid på nytt. Jeg hadde tenkt til å ta abort, men det var noe inni meg som sa at jeg ikke skulle gjøre det. Og da jeg hadde gått over tiden slik at jeg ikke kunne få tatt abort, så sa min mor til meg at nå måtte jeg ta meg sammen - og at jeg var nødt til å bo hos henne. Slik ble det. Da jeg var ca.7 måneder på vei så kontaktet jeg barnevernet. Jeg hadde da vært nykter siden jeg flyttet til moren min - da jeg var 4 måneder på vei. Jeg hadde et godt samarbeid med barnevernet helt fra den dagen jeg kontaktet dem.

21. oktober fikk jeg en liten velskapt sønn, som jeg elsker over alt på jord. Venninnen min var med og støttet meg under fødselen - en fantastisk venninne som har vært der for meg i alle år. Hun har aldri ruset seg, men er nykter og har aldri slått hånden av meg.

Nå har jeg vært nykter i snart 5 år og sønnen min er blitt 4. Den eldste sønnen min er hos meg annen hver helg. Han er blitt 17 år og er en kjekk ung mann. Nå går jeg på skole,og er akkurat ferdig med eksamen i "Helse og Sosialfag". Deretter skal jeg gå videre og utdanne meg til "Barne og Ungdomsarbeider":