apr 16 Cøliaki

Skrevet av Evelyn Standal.

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen, som oppstår fordi man ikke tåler gluten. Gluten er et protein som finnes i de vanligste kornslagene våre. Når en person med cøliaki spiser mat som inneholder mel eller korn, forårsaker den glutenholdige maten en spesiell reaksjon i tarmen.

Normalt består tarmslimhinnen av utallige små fingerlignende utløpere, som kalles tarmtotter (se bildet til venstre). Tarmtottene er igjen dekket av mange små spesialiserte celler som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned og deretter suges opp i kroppen. Hos en cøliaker ødelegges tarmtottene av gluten, de blir mer eller mindre "borte". Uten tarmtottene blir tarmens overflate mye mindre, og maten passerer mer eller mindre ufordøyd. De spesialiserte cellene blir skadet, og evnen til å suge opp næringsstoffer reduseres. Karbohydrater, proteiner og fett suges dårligere opp enn normalt, og det kan lett oppstå mangel på vitaminer, jern og kalsium. Men når cøliakeren spiser glutenfri kost, normaliseres tarmen.

Gluten

Gluten er et protein som det finnes mest av i hvete, men også i rug, bygg og vanlig havre En cøliaker må derfor unngå disse kornslagene. Det er gluten som gir hvetemelet de gode bakeegenskapene. Gluten er et godt bindemiddel, det gjør gjærdeigen seig og fører til at gjærbaksten blir høy og luftig. Det er fullt mulig å lage godt brød med glutenfritt mel, men det krever en spesiell (men ikke vanskelig) baketeknikk og hjelpemidler.

Cøliakiens historie

Det er bare ca. 45 år siden man oppdaget at det er gluten som forårsaker plagene med cøliaki. Sykdommen har forekommet i lang tid, allerede i det andre århundre etter Kristus ble plagene beskrevet. Hippokrates var en av dem, han mente at brødmat ikke var sunt for barn med diaré og stor mage.

I 1888 ble cøliaki beskrevet klinisk uten at årsaken var kjent. I 1920-1930 ble det prøvd ut flere forskjellige dietter, som banan-diett og fettfattige dietter. Nederlandske forskere festet seg imidlertid ved at cøliaki lå latent under annen verdenskrig, mens sykdommen kom tilbake igjen da tilgangen på melvarer ble bedre. Rundt 1950 ble det klart at det var glutenproteinet i melmat som pasienten ikke tålte. Selv om det stadig forskes mye på cøliaki, vet man fortsatt ikke nok om hvorfor noen som er arvelig disponerte reagerer på gluten.

Hvem får cøliaki?

Cøliaki er arvelig. Man regner med at 10-15% av de nærmeste slektningene til en cøliaker, dvs. foreldre, søsken, barn, har eller får sykdommen. Mange cøliakere er opptatt av om deres barn vil få sykdommen. Dette er avhengig av hvilken vevstype barnet arver. Får barnet vevstypen til den av foreldrene som har cøliaki, finnes det også en risiko for at barnet kan bli en cøliaker.

Når oppdages cøliaki?

Arveanlegget for cøliaki er til stede allerede ved fødselen, men diagnosen cøliaki kan man få når som helst i livet. Dette skyldes at det kan slå ut forskjellig hos hver enkelt. Hos noen kan symptomene begynne å vise seg kort tid etter at de som spedbarn får den første glutenholdige maten. Andre kan være uten symptomer i mange år. Noen får sykdommen i voksen alder, mens andre igjen kan gå fri for symptomer hele livet, selv om de har en skadet tarm.

Hvordan stilles diagnosen?

Blodprøver, blant annet antistofftest er viktige hjelpemidler i utredningen av pasienter med mulig cøliaki. Men riktig diagnose er avhengige av at det kan påvises typiske forandringer i tarmslimhinnen. Dette gjøres med en tarmbiopsi (gastroskopi). Hvis man har mistanke om cøliaki, er det svært viktig å ikke eksperimentere med glutenfri mat på egen hånd, da dette vil gjøre det vanskelig å få stilt diagnosen.

Utbredelse

I Sverige har en undersøkelse av blodprøver vist at 1 av 250 svensker kan ha cøliaki. I Norge har man tidligere gått ut i fra at ca. 1 av 650 nordmenn har det. Nyere forskning viser imidlertid at sykdommen forekommer mye hyppigere enn dette, 1 av 300 er et sannsynlig tall. En stor del av disse har ennå ikke fått stilt diagnosen cøliaki.

Behandling

Den eneste behandlingen for cøliaki er å spise glutenfri kost. Når gluten fjernes fra kostholdet, forandrer slimhinnen i tarmen seg til det normale igjen. Så lenge man holder streng diett, vil det ikke komme tilbakefall. Dietten må holdes resten av livet. Følsomheten for gluten i kosten kan variere fra person til person. Noen cøliakere blir svært syke av svært små mengder gluten, mens andre ikke merker noen særlig forandring, selv om de får i seg relativt mye gluten. Tarmslimhinnene vil likevel bli skadet. Det er derfor viktig å holde seg helt borte fra matvarer som inneholder gluten. En cøliaker bør aldri tillate seg å skeie ut med produkter som inneholder gluten, ikke engang ved spesielle anledninger. Hvis man stadig irriterer tarmen med inntak av gluten, kan det medføre forskjellige plager.

Rett til stønad

Cøliaki gir rett til grunnstønad fra Folketryden (2002). Cøliakere over 4 år får sats 4, som utgjør kr. 1544,- i måneden. Barn under 4 år mottar sats 2 som nå (2002) utgjør kr. 798,- pr. mnd. Støtten ble fordoblet av Rikstrydeverket med virkning fra 1.6. 1999, og skal dekke de store merutgiftene det innebærer å ha et glutenfritt kosthold.

Cøliaki og tannhelse

Noen cøliakere får problemer med tennene. De kan være fra det knapt synlige til store problemer med behov for kostbart behandlingsopplegg. Dette skyldes at oppsugingen av vitaminer og mineraler fra tarmen er dårlig før man begynner med glutenfri kost. Dette kan føre til en dårlig tannutvikling, dvs. svak emalje for blivende tenner hos barn. Odontologisk fakultet i Bergen og Oslo fungerer som kompetansesentre for diagnose, og kan gi forslag til behandling. De som får store utgifter til tannbehandling, kan med uttalelse fra fagfolk søke om støtte til tannbehandling ved trygdekontoret, på linje med andre arvelige forstyrrelser som påvirker tannutviklingen.

KJENNETEGN

De vanligste symptomene som gir mistanke om cøliaki er:

magesmerter
diaré/løs avføring eller forstoppelse
hyppig/uregelmessig, mye og illeluktende/fettaktig avføring
luftansamling og rumling i magen
utspilt mage
mangel på jern
tretthet, slapphet
dårlig vektøkning hos småbarn
forsinket lengdevekst
forsinket pubertet

Noen spedbarn blir raskt og alvorlig syke når de begynner å spise glutenholdig mat. Vantrivsel og manglende vektøkning er vanlig hos småbarn, vekttap skjer ofte hos voksne. Det typiske for de voksne pasientene er at symptomene er ukarakteristiske, det vil si at de finnes også for andre sykdommer. Mange av pasientene som får diagnosen i voksen alder, har tidligere fått andre og mindre veldefinerte diagnoser, som irritabel tarm, tykktarmskatarr, nervøs mage osv.

Vi gjør oppmerksom på at det ikke står helsepersonell bak denne siden. Artiklene er laget på bakgrunn av artikkelskrivers egen erfaring og informasjon fra evt oppgitte kilder. Artikkelen erstatter ikke konsultasjon hos lege. Barnemix påtar seg intet ansvar for eventuell helseskade som følge av bruk av de råd og teknikker som omtales.

Sett som favoritt

Bokmerk denne

Få denne på e-post

Tilbakemelding(0)

Historikklenke