Henoch-Schönleins purpura
En fredags ettermiddag da Mona (4,5 år) kom hjem fra barnehagen la vi merke til at hun haltet litt på det ene beinet. Vi spurte hva som var skjedd og hun trodde at hun hadde sparket bort i noe i barnehagen. Utover kvelden ble foten ømmere og ømmere - og vi antok at hun hadde "tråkket over". Etter en stund begynte også det andre beinet å bli ømt - og begge føttene var hovne.
Dagen etter kom det et svakt rødt utslett på først den ene foten, og litt senere også den andre. Nå var det også vondt å gå på beina, vi måtte gjerne få bære henne. Det gikk noen timer, utslettet spredte seg oppover leggene omtrent til knærna, og det kom tydeligere fram. Nå kunne hun ikke gå eller stå på beina i det hele tatt - det var for vondt. Allmenntilstanden for øvrig var helt fin.
 Her er utslettet nesten borte igjen
Vi dro på legevakta med henne. Men legen ante ikke hva dette var for noe. Feberen ble målt til 38 grader, men vi hadde ikke merket at hun hadde feber. Hun var i helt fin form bortsett fra beina. Legen begynte å antyde noe om hjernehinnebetennelse....på grunnlag av hudblødningene. Men var likevel usikker siden formen ellers var så fin. Vi ble dro hjem med beskjed om å ta kontakt med en gang hvis det ble verre.
Ca. 2 timer senere, tok jeg kontakt med legevakta igjen. Da hadde utslettet blitt hissigere rødt og vablete - og det var også spredt utover lår og rumpe. Jeg fikk da beskjed om å komme med en gang, og at det ville bli sykehusinnleggelse.
Så dro vi ned igjen da. Nå hadde det vært vaktskifte, og vi kom forholdsvis kjapt inn til ny lege. Han studerte det, sa at han trodde han visste hva det var, men måtte konfrontere barnelegen på Tønsberg først (Vestfold sentralsykehus).
De kom fram til at hun led av Henoch Scönleins Purpura, som jeg aldri noen gang hadde hørt om før. Han mente kanskje at hudblødningene kom av lavt blodplatelager -det viste det seg senere at hun ikke hadde - det er helt normalt med utslett ved sykdommen. Vi trengte ikke dra på
 sykehus siden hun ikke hadde magesmerter. (Jeg antar det var nyrene de da var bekymret for). Dermed kunne vi dra hjem etter å ha fått streng beskjed om å holde henne i ro 1 uke - og ta kontakt med en gang dersom det oppsto magesmerter. I tillegg skulle vi også ta kontakt med allmennlege på mandag.
Søndag kom, vi dro i bursdag. Hun var egentlig litt bedre. Hun kunne bevege seg rundt - på tærna. Vanlig gange var nytteløst. Det viste seg og ikke være så lurt med de bevegelsene... Når kvelden kom var utslettet forverret - igjen. Hevelsen på beina var større, og hun var ute av stand til å gå/stå. Nå var det også utslett rundt albuene og nedover armen. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta kontakt med legevakta igjen, men gjorde det ikke.
Dagen etter ringte vi fastlegen. Han hadde selvfølgelig fullt opp, så vi fikk en annen isteden. Det var ikke stort som skjedde annet enn at han så på henne, og skrev en rekvisisjon til blodprøve dagen etter. (Laboratoriet var stengt for dagen). Urinprøven viste seg å være fin. Jeg fikk dessuten et skriv på at jeg måtte være hjemme med sykt barn hele uka.
Dagen etter dro vi ned for å ta blodprøve. Plaster med bedøvelseskrem hadde vi heldigvis fått resept på dagen før. Etter 4 stikk klarte de endelig å få tappet ut litt blod. I ettertid viste det seg at blodprøven var helt fin.
Uken etter var det kontrolltime. Denne gang fikk vi time hos fastlegen vår. Han fortalte at han ikke hadde vært borte i et slikt tilfelle på ihvertfall 5 år. Igjen ble det konfrontert med barnelege på Tønsberg. Alt virket under kontroll, men urinprøven viste en pluss med protein (blod). Det behøvde ikke bety noe.
1 uke senere skulle urinen kontrolleres. Vi fikk ikke levert ny før etter 2 uker, denne viste det samme sporet med blod, og ble sendt inn til dyrking. Svaret skulle vi få om 1 ukes tid. Pr. dato er dette 2-3 dager til.
Det viste seg heldigvis å ikke være noen vekst i urinen. Fikk ikke noen videre beskjed, men hun er jo nå helt symptomfri.
Â
Henoch-Schönleins purpura
er en sykdom, først og fremst visstnok hos barn, som gir betennelse i de minste blodårene. Sykdommen rammer flest gutter.
Hsp oppstår sannsynligvis ut i fra en allergisk reaksjon - eller at kroppen har hatt litt problemer med å takle en tidligere infeksjon. Sykdommen ses hyppigst etter halsinfeksjner forårsaket av streptokokker.
Sykdomstegn er gjerne feber og nedsatt allmenntilstand. (men allmenntilstanden kan også være normal). Det vil også komme fram et utslett med røde prikker og vabler. Disse kan du ikke trykke vekk med et glass da de egentlig er små blødninger i huden. Utslettet kan klø og det kommer spesielt på bein, armer og rompe. Magesmerter og leddsmerter er også et tegn på sykdommen. Nyrene kan påvikes og urinen kan da bli blodig. Noen produserer også mindre urin enn vanlig.
For å stille diagnosen Hsp må legen ta blodprøve og urinprøve. I flg informasjon på nettet viser det seg at for ca. halvparten av de med diagnosen viser det seg at også nyrene er påvirket. Disse må da kontrolleres med jevne mellomrom.
I følge legen går sykdommen oftest over av seg selv i løpet av noen uker, vanligvis uten noen varige mén. Det kan være lurt å ta del litt med ro mens sykdommen er på topp. Sykdommen kan hos enkelte komme tilbake flere ganger i opp til 2 år etter første utbrudd.
Â
Sykdommen har også navn som:
Heberden-Willan disease
Henoch disease
Henoch-Schönlein syndrome
Schönlein purpura
Schönlein-Henoch disease
Schönlein-Henoch syndrome
Schönlein-Henoch purpura
Â
Kilder: Diverse engelske sider på internett, legevakta og egen erfaring
Â
Artikkelen er ikke laget eller gjennomlest av helsepersonell. Den er laget basert på artikkelskrivers egen erfaring samt informasjon fra ovenstående kilder. Artikkelen erstatter ikke konsultasjon hos lege. Barnemix påtar seg intet ansvar for eventuell helseskade som følge av bruk av de råd og teknikker som omtales.

| < Forrige | Neste > |
|---|



