Dysleksi
 
Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene "dys" og "lexia" og betyr rett oversatt "vansker med ord".
Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5-10% av befolkningen. Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.
 Det finnes ingen alment akseptert definisjon av begrepet "dysleksi" som avgrenser "dysleksi" fra andre typer av lese- og skrivevansker. Begrepene "dysleksi" og "spesifikke lese- og skrivevansker" brukes vanligvis om hverandre, med samme betydning.
Det er viktig å være oppmerksom på at dysleksi ikke har noe å gjøre med intelligens, og at dyslektikere altså finnes på alle evnenivåer.
Både "dysleksi" og andre typer lese- og skrivevansker kan hver for seg forekomme i varierende styrkegrad. Det er derfor en misoppfatning å tro at dysleksi representerer de tyngste tilfellene av lese- og skrivevansker.
Det er to hovedkjennetegn ved dysleksi: (1) Store vansker med å lese ord og (2) store og ofte vedvarende vansker i rettskrivingen.
I lesingen betyr dette at de har vansker med raskt, sikkert og automatisk å identifisere de skrevne ordene i en tekst. Lesevanskene gir seg utslag på ulike måter, for eksempel i vansker med å skille lydlike og formlike bokstaver fra hverandre, vansker med å binde lyder sammen til ord, vansker med å dele inn ord i hensiktsmessige ortografiske segmenter og vansker med å gjenkjenne ord som helheter. Deres lesing blir langsom, haltende og besværlig. Når de får lytte til en tekst som blir lest opp for dem, har di ofte ingen vansker med å forstå den.
I rettskrivingen finner man ofte feiltyper som utelatelser og tillegg av bokstaver, omkastinger av bokstavenes rekkefølge i ordet, sammenslåing av to ord til ett ord eller oppdeling av ett ord i flere "ord", og lydrett skrivemåte, det vil si at ordet skrives slik det uttales. De vansker og de feil som dyslektikere viser i både lesing og rettskriving, forekommer også hos normale elever som ikke er kommet så langt i sin utvikling. Det betyr altså at dyslektikernes kvalitative feilmønster ikke behøver å være spesielle signaler om dysleksi.
Det er en vanlig oppfatning at flere gutter enn jenter har dysleksi. I flere forskningsresultater opereres det med forhold 4:1. I nyere forskningsrapporter stilles nå spørsmålet om denne store kjønnsdiskrepansen virkelig er reell, eller om den bare avspeiler forhold ved selve utvelgelsesprosedyren.
De er vanlig at dysleksi forekommer hos flere medlemmer i samme familie. Den store tvillingsstudien i Colorado tyder på at opp til halvparten av variansen i leseferdighet kan forklares som genetisk betinget varians. Gjennom koplingsstudier og moderne molekylærgenetisk teknikk er det blitt mulig å lokalisere gener i den menneskelige arvemassen. På basis av flere undersøkelser har man grunn til å anta at kritiske gener for dyslektisk disposisjon kan lokaliseres til kromosom 6 og 15. Sannsynligvis har flere gener på andre steder i arvemassen også betydning for utviklingen av dysleksi.
Â
Gode råd til deg som har lese- og skrivevansker
Her har du noen tips som kan gjøre hverdagen enklere.
| Dysleksi er det samme som store lese- og skrivevansker. Dysleksi er noe du er født med, og kan derfor ikke forsvinne av seg selv. |
| Dysleksi er ikke noe å skamme seg over. Du kan ikke noe for det. |
| Å ha dysleksi er ikke det samme som å være dum. Husk det !! |
| Mange kjente politikere og artister har dysleksi, - til og med kongen. |
| Be om hjelp når bokstavene stokker seg og du går lei. Det gjelder å øve seg. Du vil merke at de fleste forstår deg. |
| Abonnèr på en avis og lån bøker på biblioteket. Jo mer du leser, desto bedre blir du til å lese. |
| Lån en lydbok som avveksling. Be skolen skaffe lydbøker i lesefagene dine. Da sparer du litt energi til andre oppgaver. |
| Skaff deg en brevvenn som er klar over dine vansker. Jo mer du skriver, desto flinkere blir du til å skrive. Prøv og blås i om du skriver feil. |
| Å gå tur etter kart gir god øving. Bruk også bil- og sjøkart. Øv deg på å finne frem etter kart. Ikke overlat den jobben til andre. |
| Be skolen søke pc til deg på Hjelpemiddelsentralen. Det koster ikke deg noe. Du låner av trygdeetaten så lenge du går på skole. |
| Dyrk dine sterke sider, - du har mange av dem - HELT SIKKERT !! |
| Â |
Gode råd til foreldre
Tips til foreldre som har barn med lese og skrivevansker.
| Du lærer ikke barnet ditt å lese og skrive med mas og tvang. Vekk interesse for skolearbeidet med ros og belønning. |
| Finn ut hvilket fag barnet ditt må ha ekstra hjelp til. Snakk med læreren. |
| Tren ikke for lenge av gangen med lesing og skriving. 15 min. er ofte nok. |
| Les et stykke av en spennende bok høyt. La barnet lese et lite stykke videre |
| Husk at det er viktig at barnet ditt forstår det han/hun leser selv. Høytlesing er vanskeligere for en lese- og skrivesvak enn stillelesing. |
| Finn en lett tekst som skaper interesse når du skal øve med barnet ditt. |
| Det er viktig at du leser høyt for barnet ditt. Barnet ditt utvider da ordforrådet og får en bedre språkfølelse. |
| Det kan være til stor hjelp å lese leksene høyt for barnet ditt og gjennomgå hovedpunktene i leksen. Studieteknikk er viktig for en lese- og skrivesvak. |
| Bruk hjelpemidler som: datamaskin, spill, lydbøker og bok+bånd. |
| Hold god kontakt med læreren. Læreren skal ha tid til å gi foreldre råd og hjelp. Ta opp problemene med skolens rektor dersom du ikke blir hørt. |
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
