Omorgssvikt
 
Å ha mistanke om omsorgssvikt eller mishandling setter en lærer, assistent eller et annet voksent menneske i et hardt og vanskelig dilemma. Valget mellom å gripe inn og tilkalle hjelp eller og avvente situasjonen kan ofte være svært ubehagelig.
 Noen vanlige tegn ved omsorgssvikt er at barnet møter opp på skolen skittent og ustelt. Barnet kommer kanskje alltid for sent til skolen og matpakka og lekser blir stadig glemt igjen hjemme.
Â
Vi skiller omsorgssvikt gjennom forskjellige typer:
- Barnet har stadig fysiske skader etter slag, spark, klyping også videre.. Dette ser vi ved at barnet stadig kommer med gamle og nye blåmerker om hverandre, brannsår (f.eks etter sigaretter, kokeplater..) benbrudd og sår. Også her må vi ikke alltid trekke for raske beslutninger da det faktisk finnes sykdommer som fremkaller benbrudd og blødninger.
- Barnet har dårlig hygiene, kosthold og stell. Barnet er ofte ikke kledd etter været osv.
- Barnet kan vantrives og pga dette bli veksthemmet. Dvs at i noen tilfeller har barnet dårlig språkutvikling, er tilbakeholdent, dårlig utviklet finmotorikk osv. Mange ganger er barn hjemme alene og må klare seg selv over lengre tid. Barnet får ikke den omsorg det trenger i hjemmet. Mor og far har kanskje rusproblemer og legger masse ansvar over i barnas hender.
- Følelsesmessige trusler eller fysiske overgrep pga at foreldrene kanskje har psykiske lidelser eller er rusmisbrukere.
- Psykiske skader, f.eks at barnet er utsatt for mobbing, trakassering, trusler om straff e.l. fra foreldrene
- Seksuelle overgrep (incest) Her må mange ganger barna også ikke bare ta ansvar for foreldrenes følelsesmessige behov, men også det seksuelle.
Â
Barn har ofte vanskeligheter med å fortelle noen at det har det vanskelig. Manger ganger fordi at foreldrene har gitt barnet trusler eller at barnet føler at det selv er ansvarlig for problemene. I noen tilfeller føler også barnet at det svikter moren eller faren sin hvis hun/han forteller om situasjonen i hjemmet. Barnet gir allikevel uttrykk for at noe er galt på andre måter. Noen barn klamrer seg ofte til deg som voksen, ved at det alltid vil sitte på fanget ditt, holde deg i hånda osv. Dette er et vanlig tegn på barn som mangler god kontakt med et voksent menneske. Barna som er utsatt for fysiske og psykiske overgrep i hjemmet er ofte asosiale, innesluttet, aggressive og usikre. Det er mange faktorer som spiller inn. Vi legger jo først og fremst merke til det ytre, det synlige
Barnet kommer gang på gang for seint på skolen, barnet er møkkete og lukter vondt. Barnet har dårlig kosthold og har kanskje sjeldent eller aldri med seg matpakke på skolen. Mange blir ikke kledd etter været og har generelt dårlig med klær. Ved mishandling har barnet stadig blåmerker, både nye og gamle om hverandre, brannsår, beinbrudd, hodeskader og sår forekommer også. I mange tilfeller ser vi lignende symptomer hos andre søsken. Barn som er utsatt for omsorgssvikt kan også mange ganger ha dårlig språkutvikling, dårlig utviklet finmotorikk, være ukonsentrert. I mange tilfeller er det vanskelig å integrere barnet i skolen da det er innesluttet eller kanskje er aggressivt og rampete.
Hvis jeg fattet mistanke om at et barn var utsatt for omsorgssvikt eller mishandling ville jeg gått varlig frem slik at jeg var sikker på at det faktisk dreide seg om mishandling. Mange ganger kommer jo f.eks blåmerker og sår av faktiske ulykker og uhell, barnet kan jo være ivrig i lek og falle mye osv. Enkelte sykdommer fremkaller også blåmerker, benbrudd og blødninger. Har vi tatt for raske beslutninger og grepet inn der alt var i skjønneste orden vil det kanskje gi store vanskeligheter hos familien og man har bare gjort vondt verre. Men jeg ville ha lagt frem saken til min overordnende slik at kanskje han/henne kunne berolige meg med at alt var i orden eller om det ble bestemt at saken skulle tas med videre til barnevernet.
Når saken har gått videre til barnevernet blir heller ikke det endelige vedtaket fattet hos en enkeltperson, sakkyndige og annet fagpersonell vurderer saken sammen med den offentlige barnevernsnemda. Som regel får foreldre eller foresatte et tilbud fra barnevernstjenesten i form av avlastning, barnehage og fritidstilbud eller at man plasserer barnet hos en fosterfamilie.
Â
Artikkelen er ikke laget eller gjennomlest av helsepersonell. Den er laget basert på artikkelskrivers egen erfaring og informasjon fra evt uoppgitte kilder. Artikkelen erstatter ikke konsultasjon hos lege. Barnemix påtar seg intet ansvar for eventuell helseskade som følge av bruk av de råd og teknikker som omtales.
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
