Fantasier hos barn
Barn har en evne til å sjonglere med mange virkeligheter og kan ha mange forskjellige fantasier eller fantsifigurer. Har du en morsom historie om fantasivenner, send oss gjerne en mail.
Her er noen innsendte historier:
Pipin
Vi har hatt et "ekstramedlem" i familien en stund, hun heter Pipin. Pipin er en "stor" jente, et hode høyere enn Emil og åtte år! Emil er av den forsiktige typen. Beskjeden overfor voksne og barn han ikke kjenner så godt. Pipin derimot hun bråker ved bordet, låner andre barns leker og er et midtpunkt hvorhen hun er. Emil har også vært forsiktig i lek, mens Pipin setter rett utfor de bratteste bakkene, har mest fart i huska og er ikke redd for de slemme guttene i barnehagen. Det beste av alt er at Pipin sier at Emil er hennes beste venn! Jeg synes det har vært koselig med "jentebesøk" i familien, selv om hun nå har reist fra oss. Innsendt av Turvid.
Vår kjære husvenn SOM-stom-musa!
Som-stom-musa dukker opp her i heimen når vi minst venter det. Mia forkynner da gledesstrålende at "Ååååh, vi har fått besøk!" Da må vi gå og åpne inngangsdøra vår. Første gangen var undertegnende lettere forvirret. Hun åpnet døra, men kunne ikke se noen. Mia ropte ut i begeistring over det usynlige besøket. "Det er Som-stom-musa. Så koooooselig!"
Hvor hun har fått navnet på musa fra er et mysterium. Hun har en videofilm med Askepott hvor det er noen små hjelpsomme mus. Det er nok her ideen kommer fra. Men navnet har hun nok funnet opp selv.
Hun bærer den usynlige musa i hendene sine. Mamma og pappa må ta seg i vare for ikke å sette seg på musa, stadig vekk sitter den i sofaen eller befinner seg på gulvet, slik at vi blir dirigert store omveier for ikke å tråkke på stakkaren.
Kanskje på tide med et søsken...?
Innsendt av Elisabeth
Marens kattepus
Maren har en liten kattepus her hjemme. En kattepus bare hun kan se. Hun passer godt på den. Den får ofte melk i en skål som skal stå på gulvet. Hun snakker mye med den og hun bruker en søt tynn liten stemme, som når vi voksne snakker til små barn eller dyr. Og hun passer på så vi ikke tråkker på den.
Ofte får den være med til barnehagen. Da går hun hele veien til barnehagen med en knyttet hånd. Hvis jeg spør om hun vil leie meg, ser hun på meg med rynkede øyenbryn og sier ”Nei, jeg holder kattepus!”
Kattepusen har tydeligvis en evne til bare å forsvinne når Maren blir opptatt med noe annet. Da har den forduftet, men det tar aldri lang tid før den er på plass igjen. Den kan plutselig være tilstede når vi er på besøk hos noen. Da vil hun gjerne vise den frem. Hun holder frem hånda og sier at vi godt kan få klappe på den. Det kan virke som det er en veldig liten kattepus. Akkurat liten nok til å få plass i hånda til en treåring. En dag vi var og besøkte en grandonkel, skulle hun vise frem kattepusen sin. Hun gikk til han med fremstrakt hånd. Onkel trodde hun lot som hun skulle gi han godteri og han tok imot, sa tusen takk og puttet i munnen. Maren så på ham med store øyne, sjokk og vantro. ”Du må ikke spise kattepusen !!” Etter denne dagen sier hun alltid ifra når hun skal vise frem katten sin til noen, at de ikke må spise den.
For noen uker siden ble Maren storesøster. Nå skal kattepusen skiftes på og den må få pupp. Maren sitter i sofaen med ammeputa på fanget, genseren godt trukket opp og hun holder kattepusen inn til brystet sitt. ”Kattepus får pupp av meg” Forklarer hun meg.
Denne katten har tydeligvis en stor personlighet. Det er spennende å sitte å tyvlytte på henne når hun snakker med den.
Det er ikke tvil om at den er veldig levende for henne. Det kan også virke som at hun forstår at vi ikke kan se den.
Innsendt av Lisbet
Høyrefoten og venstrefoten
Dette er en historie om Amalies ”beste” venner. Hun fant de under dyna en morgen mamma var morgengretten! Hun fant to føtter som hun koste og ”snakket” med.
I begynnelsen var det mamma som var høyrefoten og venstrefotens stemme, nå i dag er hun både den ene og den andre selv. Alle ”høyrefot” og ”venstrefot” er morsomme, men alle må være uten sokker! Hun koser og klemmer og noen får en ”nupp” (=suss) også. Hun forteller dem hva hun har gjort om dagen, og spør alltid hva de har gjort....
Hun oppdaget disse ”vennene” i en periode hun var veldig umulig å ha med å gjøre, alt skulle gjøres etter hennes premisser, og alt og alle var dumme. Sparke og slå var veldig morsomt... synes i alle fall hun i denne perioden. Derfor brukte Mamma disse samtalene til å fortelle Amalie at å sparke og slå var ikke noe godt, og hun hørte faktisk på det som foten sa til henne!! Også andre ting som var viktig å fortelle ble en del av leken!
Hun vet veldig tydelig forskjellen på høyre og venstrefot, selv om hun sitter motsatt av meg. Hun holder nå også styr på høyre og venstre arm. Så midt oppi dette ”fantasi”-vennskapet – har hun lært seg noe nyttig også.
Hun har et eget ord for tær, som mamma nok håper hun vil legge av seg med tid og stunder.... hun kaller nemlig tær for ”tåfitter” Interessen for ”foter” og ”tåfitter” går nå i bølger, men den hører med når vi steller oss for kvelden. Da må ”fotene” frem for å få kos!
Innsendt av Berit – mamma til Amalie 3 år
Skogsbærdama
Iver på snart 4 år han en fin fantasi-figur. I løpet av de siste 18 månedene har vi flytta 3 ganger. Han har altså hatt 4 soverom i 4 forskjellige hus på denne korte tiden. Men det er en "figur" som alltid flytter med han. Uansett hvilket hus vi bor i: SKOGSBÆRDAMA.
SKOGSBÆRDAMA er ei koselig lita dame som bor inni veggen over senga til Iver. Hun kommer bare fram om natta, og hun passer på han når han sover. Han sier ofte at han har drømt om henne. Og dette er bare fine drømmer. Også forteller han fine historier om ting han og skogsbærdama har gjort sammen. De har både klatra i trær, bada i bekken, plukket blomster, og gått på tur..
Vet ikke hvor han har denne figuren fra, men det er tydelig at dette er noe han koser seg med :o)
Innsendt av Kari
Ida
Denne historien er fra et par år tilbake, før lillebror kom til verden. Tror nok Vanja savnet en liten venn, for hun hadde en fantasivenninne som het Ida. Og Ida var med oss overalt, og skulle selvfølgelig sitte i forsetet. Jeg måtte være med på leken og tok på "henne" belte.
Ida var også en ivrig gjest i hjemmet. Det var ikke få ganger at Vanja satt stille og rolig for seg selv og pratet med "Ida". Og hun etterapte en egen stemme for henne. Og det var ikke få ganger som hun kom til meg på Ida's vegne. Enten bare for å spørre om noe, eller for å be om noe.
Pr idag har ikke Vanja denne vennen lengre. Kan nok være fordi hun har blitt 6 år, og har en lillebror på snart 2 år. Men hun prater fremdeles med "seg selv" så kanskje Ida lurer i bakgrunnen?
Innsendt av Isabell
Fantomet
Barnet mitt heter Jan Helge tollefsen, han er snart 4 år. Etter å ha fått med seg en del fantomet-historier, pleier han å si til andre at han er fantomet. Han skal ta banditter med sin dødningshode-ring og med hjelp av hesten Hero og hunden ULV. Han vet ikke helt hva "kjæreste" betyr, men vet at kjæresten hans heter Sala Palmer. Jeg har funnet en eske med Fantomet blader til ham og selv om han ikke kan lese, kan han sitte alene med den esken opptil 1 time...
Innsendt av Pål
Ogga Bogger
Mine fantasivenner heiter Ogga Bogger. De er små menner som bare rekker oss til leggen. De bor oppe på fjellet i skogen. De er der for å passe på at barn ikke går aleine på fjellet der det er farligt. Så når barn går der det er farlig, så kommer de gåendes på en lang rekke og sier "ogga bogga, ogga bogga". For å skremme barna så hopper de opp og biter oss i leggen sånn at vi får litt vondt og må springe hjem igjen.
Det var mamma som fortalte meg om Ogga Boggaene når jeg var litt mindre for å holde oss vekke fra en farlig brønn som lå litt oppi fjellet, og nå forteller jeg om de til lillebroren min, sånn at ikke han går opp på fjellet alene.
Innsendt av Bjørnar
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
