Hvorfor er det ingen som bryr seg?
Hun hadde "overlevd" nok en skoledag, tenkte hun på veien hjem. Langsomt sneglet føttene seg fremover i snødrevet der hun hutret og frøs. Hun var godt kledd, så det var ikke det. Hun kjente angsten gripe fatt i henne, og akkurat som alle de andre skoledagene hadde hun blikket senket mot bakken.
Hun ville ikke se noen hun følte hun måtte si hei til, hun ville ikke snakke med noen. Stine ville bare være alene og i fred. Øynene var blanke og tårevåte, og hun hadde veldig vondt i hodet. Tankene var kaotiske og de føltes som små skarpe lynnedslag mot tinningen. Og så var den kjente stemmen tilbake fortsatte å mase på henne. "Du kan gjøre akkurat som du vil, det er ingen som bryr seg allikevel!" "Du vet at du ikke er så tynn som de andre jentene, du må slanke deg!" "Tren mer!" I det hun stakk nøkkelen i låsen hjemme var hun helt utmattet og fullstendig tappet for energi.
Stine sin hverdag er dessverre mer vanlig enn uvanlig i Norge. Barn og unge opplever daglig situasjoner de har vanskeligheter med å takle, og det skjer ofte i løpet av den tida de er på skolen. Det kan være mange årsaker til at hverdagen er mer utfordrende for Stine enn for mange av hennes klassekamerater. For Stine har det resultert i spiseforstyrrelser, og hun har ikke lenger kontroll på sine egne tanker og følelser. Stine styres av en stemme i hodet som med sterk overbevisning tvinger henne til å akseptere angsten for å legge på seg. For det er det faktum at hun føler hun ikke blir godtatt av de andre jentene i klassen som får henne til å trøstespise. Daglig opplever hun ikke å strekke til i timene, og hun observerer at alle de andre hjelper hverandre. Ingen bryr seg om Stine. Hun vegrer seg for å delta i diskusjoner i klasserommet fordi hun opplever at de andre ler av henne. Og da velger hun å tie. Hun får angst hver gang læreren spør henne om noe, og svært ofte ender det med at en av de andre får muligheten til å svare. Stine går alltid alene i skolegården, og når skoledagen tar slutt går hun alltid alene hjem. Til tomt hus. Hun opplever at ingen bryr seg om henne.
Det er da Stine lager seg mat, og får dårlig samvittighet fordi hun spiser alt for mye. Og stemmen i hodet ber henne være forsiktig så hun ikke legger på seg, og da går Stine på badet. Da kommer tårene, og så legger hun seg på sengen og gråter. Lenge.
Mange barn og unge mennesker opplever en hverdag med ulike utfordringer som gjør livet alt for vanskelig å håndtere. Samfunnet vi lever i krever mer og mer av oss, på alle plan, og dessverre rammer dette den yngste generasjonen. Vi må forholde oss til mange forskjellige valg og beslutninger hver eneste dag, og når forutsetningene for de valgene vi må ta ikke er økologisk riktig kan konsekvensene bli vanskelige for noen.
Vi voksne slipper ikke alltid så lett inn i verden til de unge, og da er det heller ikke så lett å se symptomene på at noe ikke er som det burde være. Den eneste muligheten vi har er å sette av litt mer tid enn det vi har for vane å gjøre. Ikke for å bry oss med…
…vi må bry oss
Kilde:Â www.ungdomscoachen.no
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
