Innkjøring i barnehagen
 
Tirsdag 6. april 1999, var Rebekkas (2 år) første dag i barnehagen. Hun møtte opp på avdelingen sammen med mamma kl 9. Rebekka hadde vært på besøk i barnehagen tidligere, så dette var ikke det aller første møtet med barnehagen.
Hun tuslet omkring og observerte og gjorde seg kjent. Det var helt greit at mamma satt seg ned. Rebekka beveget seg over hele avdelingen, men hun kom stadig tilbake for å forsikre seg om at mamma var der.
I barnehagen var matlysten på topp. Til formiddagsmaten gled brødskiva ned på høykant, og matboksen var tom. Rebekka måtte derfor få ei skive av kusina si, som gikk på samme avdeling. Etter lunchen gikk Rebekka og mamma hjem.
Onsdag 7. april var Rebekka på plass i barnehagen igjen. Denne dagen skulle en av de andre avdelingene ha avdelingsmøte, så barna skulle leke ute. Mamma var med i dag også, så hun ble med ut. Da klokka ble 10, skulle mamma få lov til å gå seg en tur. Rebekka skulle være alene i barnehagen for første gang. Det var helt greit da mamma gikk. Det var jo så deilig vær og gøy å leke ute. Et par ganger spurte hun etter mamma, men hun roet seg da hun ble fortalt at mamma skulle komme, bare vi fikk lekt litt til først.
Mens vi satt og spiste lunch, kom mamma tilbake. Da var gjensynsgleden stor. Mens Rebekka spiste ferdig, tenkte vi å ta førstegangssamtalen inne på dukkerommet. Da mamma forsvant, ble det trist. Men så fort Rebekka var ferdig med å spise, kom hun løpende inn til mamma. Da var det greit igjen.
Resten av tiden denne barnehagedagen var mamma der. Det var trygt og godt. Ca. kl 12.45 gikk de hjem.
På torsdag var det pappa som kom med Rebekka. Hun kom ca kl 9 i dag også. Pappa fortalte at hun var trøtt og at lunta da var litt kort. Hun gråt litt da pappa gikk, men det var over før han hadde gått ut døra.
Vi skulle gå på tur, og valgte da og ta med vogn til Rebekka, slik at hun kunne legge seg hvis hun ble for trøtt. Turen i dag gikk til Ekeberg. Det er en passe lang tur for de minste når de går selv. Rebekka vandret jevnt og trutt i vei. Hun var i form og ved godt humør, så vogna fikk vi ikke bruk for. Hun klatret i trapper, sprang på stien og gikk i bakkene.
Vi gikk tilbake til barnehagen for å spise. Etter maten var det på tide med en lur. Vi var spent på om Rebekka ville sove i vogn, for hun var ikke vant til det. Det var imidlertid ikke noe problem. Jeg rugget på vogna og sang et par sanger for henne. Så satte jeg fra meg vogna og gikk inn. Da jeg gikk ut etter noen få minutter for å se på henne, så hadde hun sovnet.
Da hun våknet var det tid for å leke igjen. Det var deilig vårvær, så vi gikk ut. Rebekka likte seg godt i huska, og hun lo da hun fikk fart. Det var gøy! Vi spiste også frukten ute, og Rebekka spiste eple med god appetitt.
Rebekka går mye rundt og observerer de andre barna. Hun sier ofte hun skal leke med barna, men hun har nok ikke helt forstått innholdet av det ennå. Hun ble f.eks. veldig fornærmet da jeg lukket døra slik at hun ikke kunne gå inn - hun skulle jo leke med barna! Det var bare det at alle barna var ute...
Rebekka er tillitsfull og søker kontakt med oss voksne. Hun er oppvakt, vet hva hun vil og prater mye. Hun hermer etter alle ord og er aktivt tilstede i samspillet med oss voksne.
Jeg synes at innkjøringen har gått veldig greit. Rebekka er opptatt at de andre barna og hun virker trygg. Hun er ei herlig jente som vi ser frem til å bli bedre kjent med.
Â
Dette er en historie vi har fått innsendt av en bruker
Historikklenke
RSS for kommentarer
| < Forrige | Neste > |
|---|
