Hørende barn med døve foreldre
Det er vanskelig å anslå antallet døve i Norge, men det er vanlig å regne 0,1 % av en befolkning. De fleste døve velger døv partner og 90-95 % får hørende barn.
Hørsel og tale er ingen forutsetning for å kunne ta godt vare på et barn! Men voksne og barn må ha et felles språk for å få et godt samspill og likeverdig kommunikasjon i en familie med hørende og døve. Fordi tegnspråk er de fleste døves primærspråk, er det lettere å gi nyanserte forklaringer og uttrykke følelser overfor sine barn på tegnspråk enn med norsk tale.
Tegnspråk
På tegnspråk snakker man med hendene, kroppsbevegelser, blikket og ansiktets mimikk uten å bruke stemmen. Ordforrådet, grammatikken og setningsoppbyggingen er forskjellig fra norsk talespråk, men tegnspråk er like uttrykksfullt og rikt på nyanser. Tegnspråk er ikke internasjonalt, og det finnes ulike dialektvariasjoner i Norge.
Mange overraskes over at tegnspråk ikke er en visualisering av talespråket. Bruker man stemme til tegnene for både å stimulere barnets hørsel og innlæring av tegnspråk, kalles det tegn og tale. Det blir halvveis tegnspråk og halvveis norsk og begge språkene mister dybde, nyanser og følelse.
Hvordan lære norsk??
Tegnspråk er viktig fordi det er familiens felles språk. Døve foreldre skal lære barnet tegnspråk. Barnehagen og hørende besteforeldre, familie, venner må styrke barnets ferdigheter i norsk talespråk ved å prate, synge og lese bøker med barna. Rim, regler og lek med ord er viktig. Gi foreldre forslag til gode bøker og musikk de kan bruke hjemme med barna. I perioder kan det være nødvendig med ekstra støtte for å styrke talespråkopplæringen.
Døve foreldre er interessert i barnets talespråklige utvikling, men har ingen mulighet til å følge denne utviklingen uten omgivelsenes hjelp. Fokuser på barnets utvikling i forhold til begge språk og støtt foreldrene på at det er viktig for det hørende barnet at familien snakker tegnspråk.
Tegn og tale
Noen velger derfor å bruke stemme når de snakker barnet sitt fordi de er vant til å bruke stemme og snakke tydelig med hørende. Kommunikasjonen mellom voksne og barn kan se ut til å fungere greit uten tegnspråk så lenge barna er små. Signalene på mangelfull kommunikasjon og dårlig samspill kommer når barnet blir større, men da kan det være vanskelig å endre kommunikasjonsmønstet i familien.
Bruker foreldrene tegnspråk med stemme, vil barnet lytte til stemmen uten å ”se” ikke tegnene og må ikke avbryte leken for å se opp hvis foreldrene sier noe. Det kan medføre at barna svarer uten å bruke tegn. Kommunikasjon basert på munnavlesning har store begrensninger og skaper frustrasjoner og stadige misforstelser. Barna lære ikke tegnspråket og kontakten begrenses etter hvert til beskjeder og "ordrer" fordi den gode samtalen blir vanskelig.
Tospråklige barn
I barnehagen møter barnet et hørende miljø med nye krav og forventninger. Etter hvert blir norsk talespråk og tegnspråk knyttet til ulike begrepsverdener. Ordene de har lære i barnehagen uttales ikke alltid riktig og blir vanskelige for foreldrene å munnavlese. Det samme skjer i barnehagen når barna har opplevd noe hjemme og bare kjenner begrepene på tegnspråk. Barn skal være store og ha god språkforståelse før de klarer å omskrive eller forklare med andre ord/tegn.
Det gjør at foreldre og personale bør utveksle daglig informasjon om hva som har skjedd hjemme og i barnehagen og jevnlig informere om hvilke begreper, tegn og ord barnet bruker. En kontaktbok med tekst, bilder, tegninger og annet visuelt materiale kan være et nyttig hjelpemiddel. Bildene gjør at barnet kan peke hvis ordene/ tegnene ikke strekker til når de skal fortelle noe.
Råd og vink i hverdagen
Å være døv er hovedsakelig et informasjonshandikap. Som andre foreldre har også døve behov for å vite noe om barns vekst, utvikling og oppdragelse. De mister ”gratis” informasjon vi som hørende plukker opp gjennom radio, TV og ved tilfeldige samtaler med barnehagepersonale, andre foreldre, kollegaer og familie. Derfor er det fint hvis barnehagen kan være et sted der foreldre kan hente generell veiledning og råd om barn og barns utvikling.
Døve foreldre trenger også å møte andre døve foreldre for å utveksle erfaringer. Ål folkehøyskole og kursenter for døve arrangerer foreldrekurs for døve foreldre med hørende eller døve barn. I noen byer har døve foreldre dannet egne foreldreforeninger.
Hørende barn med døv atferd?
Dører som slamres eller litt smatting ved måltidet skaper naturlig nok ikke samme reaksjonen hos døve foreldre som i et hørende hjem. Barna er ikke vant til å bli korrigert i forhold til lyder og støynivå og må lære det blant hørende. Hjemme får de ikke forklaring på hva ulike lyder betyr. Barnehagen kan hjelpe dem å bli oppmerksomme på lyder ved å si: "hør, nå kommer de andre.:" " hør det regner.." " hør, noen ropte…"
På tegnspråk må man se den som snakker. Mange barn i døve familier er derfor avhengig av blikkontakt for å oppfatte det som sies, også blant hørende. Det kan for eksempel være vanskelig å tegne samtidig som det leses eventyr. Mangel på blikkontakt kan gjøre det vanskelig å motta kollektive beskjeder i en gruppe. Fang barnets blikk for å være sikker på at de oppfatter det som blir sagt.
Blant døve påkalles oppmerksomhet ved å ta lett på en skulder eller arm, vifte med en hånd i synsfeltet, banke i bordflaten hvis man sitter ved et bord eller trampe i gulvet for at den andre skal merke vibrasjonene. For barna er dette en naturlig måte å oppnå kontakt, også blant hørende. Døve reagerer når barna tar forsiktig borti dem. Voksne i barnehagen oppfatter det kanskje ikke på samme måte og kan oppleve dem som masete og klengete.
Kontakt mellom foreldrene og personalet
Når man henvender seg direkte til hørende foreldre, er det fordi foreldrene skal ta ansvar i forhold til det som blir sagt. De skal ta avgjørelser og de skal støtte barna hvis noe er vanskelig. Hvis barn av døve må tolke for voksne som henvender seg til deres foreldre, oppnår man det motsatte.
Mange hørende tenker ikke på at det skaper en skjevhet i familien når barnet skal ” oversett til foreldrene dine at…”. Selv om det kan være fristende og lettvint å be barnet eller barnets søsken om hjelp, er det uheldig for både foreldrene og barnet. Husk, du er sikkert ikke den første som vurderer å be dem om hjelp når du skal ha kontakt med foreldrene!
Døve foreldre ønsker (-som andre foreldre) direkte kontakt med personalet og regelmessig informasjon om barnet. Ta direkte kontakt når det skal gis beskjeder og tolk ikke er tilstede. Bruk det du kan; kroppsspråk, mimikk, blyant og papir, naturlige tegn og litt kreativitet.
Mange vet ikke at munnavlesing er anstrengende og at så lite som 30% av talen er synlig. Når man ikke bruker tolk, må man være klar over faren for misforståelser. Hvis man vet at tegnspråk er et selvstendig språk med annen grammatikk, setningsoppbygging og ordforråd, er det lettere å forstå hvorfor noen døve skriver og snakker det man kan kalle dårlig norsk.
Døvetolk og telefonkontakt
For å samle opp informasjon man mister i den daglige kommunikasjonen, bør foreldre og personale ha regelmessige møter med tolk. Bruk også tolk ved alle sosiale arrangementer som teater, juleavslutning osv. Når foreldrene skal kontaktes i hjemmet: ring direkte til dem via teksttelefonsentralen 149 eller bruk faks, e-post eller SMS på mobilen.
Folketrygden dekker tolking ved ”dagliglivets tjenester” 70 timer i året (pr. mai 2001). Foreldre med barn har krav på 100 timer i året, dvs. 200 t. pr. familie hvis begge er døve.
Disse timene skal finansiere tolk ved foreldresamtaler, juleavslutning, FAU-arrangementer osv. Skoler og barnehager dekker tolkeutgiftene ved møter og samtaler de er pålagt å arrangere.
Postboks 384 Økern, 0513 Oslo
tlf. 23 40 17 00 - teksttelefon: 22 71 07 90
faks: 22 71 00 40
Det er viktig at du gir god informasjon om oppdraget! Hvor? Når? Hvem? Hva skal skje?
Hvis man er fleksibel i forhold til tidspunkt for møtet/arrangementet bør tolkesentralen kontaktes før avtalen fastsettes, for å høre når de har ledig kapasitet.
Rådgivningskontoret for hørselshemmede v/ helsesøster for døve
Lille Grensen 7, 0159 Oslo
Tlf: 22 33 59 20 / Teksttelefon: 22 33 59 19 / Faks 22 42 43 55
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
Ål folkehøyskole og kurssenter for døve v/ sosionom Nora E. Mosand
3570 Ål
Tlf: 32 08 26 00 / Tekst: 32 08 26 01 / Faks: 32 08 26 02
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

| Neste > |
|---|



